Hallåå

Hej bloggen! Här kommer en bild på mig från biblioteket där jag spenderar all min tid för tillfället. För att jag är så jävla smart. Eventuellt trög.

Okej, jag har bara varit där två dagar den här veckan. Men det känns som all min tid. Dessutom borde jag ha varit där när jag inte var där.

Sånt som jag mår dåligt av:

• Att jag måste läsa till examen...
• Min blogg.

Sånt som jag mår bra av:

• Att det snart är jul!
• Att jag snart ska flytta till en förhoppningsvis större lägenhet!
• Chokladbulle.
• När pensum omhandlar pakistanska män som har 11 flickvänner och en fru som anar ingenting alls.
• Grapefrukt.
• Tror att mamma har skickad mig en adventskalender! Åh, vad jag är bortskämd. Har dock inte hämtat den på Posten än...

Så. Det goda vann!

Puss.

Tätt intill dagarna

1. Klør en kattepus bak ørene. 

2. Tenker at nå må jeg vel begynne å lese til eksamen snart. 

2b. Men det er mitt tredje år på universitetet, og jeg vet jo at det alltid går bra til slutt. Lurer på om vissheten om dette kommer til å ødelegge for meg? At angsten aldri kommer sånn som før, at jeg ikke blir ferdig med pensum, og at JEG STRYKER PÅ EKSAMEN!?

3. Spiser bolle og drikker kaffe. 

4. Har fått nytt objektiv i posten, hurra! Men det skjer ikke så mye pent rundt meg akkurat nå, så jeg har ikke brukt det nok. Testet det på STV-jubileet i helgen (gøy!) da, men jeg var for full, og jeg tror det var for mørkt, og dessuten har jeg hørt at en ikke skal ta bilder på sideloftene.

5. Favorittordet er angst. Eller ångest.

6. Les denne!

Valgnatt! Det viktigste er ikke hva du stemte, men at du ikke stemte FrP!

Sitter her og hører på Radioresepsjonens valgvake, og synes ikke at det gjør så mye at jeg ikke er invitert på en eneste en i virkeligheten.

Jeg føler for å innføre en ny kategori på vloggen: Samfunn. Får så dårlig samvittighet og selvbilde i tider som dette! Jeg vil jo være et engasjert og takknemlig menneske. I stedet er jeg omtrent ikke opptatt av noe som helst av det som foregår i politikkens verden. Det angår meg ikke, jeg har det bra.

Før det plutselig er for sent. Før det plutselig går mot borgerlig flertall hjemme i Bodø.

Jeg stiller meg _hoderystende_. Høyre er i hvert fall et ordentlig parti, men FrP dere. Hva er det med FrP som noen ønsker? I det hele tatt? Dette er selvsagte spørsmål. Men det at folk fortsatt stemmer FrP gjør at jeg tenker at vi må snakke mer om det selvsagte. Stille spørsmål til hverandre, og ikke alltid tro at folk er i stand til å tenke sjæl (og mene). Slå fast de poengene vi lar være å slå fast fordi vi synes det er gjort så mange ganger før. Selv om vi har spist veldig mye med teskje, er det fortsatt noen der ute som ennå ikke er blitt servert. Jeg tror virkelig at opplyste og snille mennesker ikke stemmer FrP. Åh, nå inspirerer jeg meg selv. Før neste valg skal jeg opplyse andre, være snill sånn at de også vil være det.

Men først må jeg opplyse meg selv, for jeg kan alt for lite til å være stemmeberettiget. I mellomtiden stemmer jeg med hjerte, uvitenhet og oppdragelse. I år har jeg dog vært illojal (men ikke utro).


Edit. Morsommere å kalle den for makrokosmos enn samfunn.

Nå begynner vi på nytt

På tirsdag var det den første "ordentlige" skoledagen, og vi feiret høstsemesteret med sushi fra Sushime på en benk med utsikt over byen. Og dagen før feiret vi også, noe annet, med en flaske vin på Mormors. Der var det også en gjeng faddere og fadderbarn som begynte å kle av seg og jeg så på dem og sa "sånn var det ikke i min tid". Tenk så fort en blir bachelor! Takk gud for mastergrader.

Nå gleder jeg meg til hundre hverdager, fattigdom, knekkebrød med ost, formiddager med russiskundervisning, Avisa Nordland på biblioteket, kommunikasjonsforelesninger, leking og jobbing med Student-TV, linjeforeningslunsjer, å ta "Datamaskiner Grunnkurs" på Gløshaugen sammen med dem som skal bli noe her i livet. Og dessuten en og annen flaske med vin, netter på hyblene, konserter, UKA, fødselsdager, Samfundet, Ludimus-arrangementer og alt det andre som gjør at de helt vanlige dagene også virker så enestående.

Festivalkledd

Har akkurat spist frokost. Brødskiver med et hull med egg i i midten. Og så gikk jeg i barndommen med et stort glass kefir med sukker. Har på meg denne skjorta som jeg kjøpte på et salgstativ på Fretex en eller annen gang på videregående. Som jeg aldri har brukt til noe. Før nå, i mangel av noe annet behagelig å ha på meg. Bor sammen med noen, så prøver å ikke spise frokost naken i stuen. Pappa sa "ny kjole igjen?" og Sivert sa "fin!" Får meg til å tenke at her kan en ikke stole på noen.

Nå skal jeg på polet, og så er jeg klar for parkenfestivalen. Sommerens siste lille krampetrekning.

Jeg lever!

På fredag hang jeg opp vanvittig mange Øyaplakater. Sånn at jeg kan se Håkan for tredje gang, uten å måtte betale for passet. I morgen skal jeg pakke, og sette meg inn i all musikken for å finne ut hva jeg ellers bør se. HEHE. Skal se Pulp, Kaizers, Kanye, Veronica Maggio, Noah and the Whale og Bendik i hvert fall (hvis det ikke kræsjer). Ja, og så Fleet Foxes, James Blake, Explosions og Lykke Li. Håkan så klart. Men viktigst av alt skal jeg møte lillebroren min, ordentlige venner og vloggvenner. Drikke øl og få vondt i beina på grunn av for store, upraktiske sko. Le høyt, og forhåpentligvis få gåsehud innimellom. Gleder meg nesten som jeg ville gjort da jeg var 17.

Etter at jeg hadde kvittet meg med hundretusen plakater, lagde jeg den her salaten. Så satt jeg meg i hagen for å vente på en som lovet å ta med en øl og en mobillader til meg. Blåmuggosten var god, resten av maten var helt ok. Ølen kom, men uten mobillader. Vil jo ringe min beste venninne og få høre fantastiske historier fra en sommer i USA. Virkeligheten overgår alltid bøkene, filmene, fantasien. På godt og vondt. Heldigvis.

Dette er meg og ølhunden.

Ut og mate måse

Syklet tre mil til hytta på fredag. Tok selvsagt bilde av Landegode med solen bak underveis. Cirka halv tolv? Innså jo hvor klisjéfylt dette bildet er før det stoppet to biler og tok akkurat samme bilde fra akkurat samme sted. Tror det finnes et postkort som ser identisk ut.

Framme i Festvåg!

På lørdag dro vi på fisketur i den minste båten i hele Festvåg.

Ut mot Engan-siden. Verdens fineste sted, mente farfaren min og byttet navn fra Johansen til Engan. Kommer ikke så godt frem på bildet det med verdens fineste. Men men.

Sivert var skipper!

Jeg fikk 4 makrell på en gang! Pappa ropte "nei, nei, nei" og "dette er det verste jeg har sett". Så kastet han den ene på havet igjen, for han hater makrell.

Flyktet fra makrellstimen og satte kursen mot land.

Men først matet vi måse med innvoller. Nam nam nam.

Den her var minst redd.

Kom tilbake til hytta. Pappa sa "vi skal IKKE grille makrellen ennå", så jeg stekte vafler i stedet.

Pappa!

Hej vloggen.

Så er jeg hjemme i Bodø igjen. Etter å ha kjørt nordre Nordland rundt med Stine-Elise, vært ti dager i London og hvilt ut et par dager i Trondheim. Jeg mistet bankkortet mitt den siste dagen i London, sammen med laktasetablettene og de nye strømpebuksene mine. Ellers har jeg hatt det s t r å l e n d e! Tror vi skal snakke mer om det senere, jeg har en million bilder.

Etter den lille bankkort-ulykken snudde hellet da jeg landet på norsk jord igjen, og jeg fikk en ny koffert av Norwegian fordi de krevde å få skylden for å ha ødelagt kofferten min. Men den har alltid vært sånn. Faktisk reparerte jeg den på stedet, men de insisterte på å få gi meg en ny fordetom. Takk! Og i går var jeg innom hybelen min en liten stund for å skjule det verste, før pappa skal låne den mens han er sammen med lillebroren min på Skandia Cup neste uke. Mens jeg ryddet kom jeg over en avglemt konvolutt med 700 kroner i (Jeg tror kanskje jeg er det mennesket i verden som flest ganger har rotet bort penger, aldri savnet dem, og så funnet dem igjen. Jeg velger å elske denne egenskapen ved meg selv.) Senere oppdaget jeg at jeg hadde fått et nytt bankkort i posten fordi ett av mine fire Visa-kort var på vei til å gå ut. Så nå er alt i orden igjen! Bortsett fra at jeg tror jeg glemte det nye kortet i Trondheim, og at jeg kunne trengt et par nye strømpebukser til i kveld.

I dag tok jeg dagtoget fra Trondheim til Bodø. Ti timer nordlandsbane, kaffe på termos kokt med mye kjærlighet, bøker å lese, ingenting som stresser, og alt godt. En konduktør som jeg kjenner, for hun er fra Fauske, og som slår av en prat og ber meg om å hilse alle, alle kjente. Så: tilbake til det deilige småbylivet. Hvor taxi-sjåføren etter å ha grublet på adressen min en stund sier "Heter du Wenberg til etternavn?" og jeg sier "ja" og han lyser opp i hele ansiktet og nesten roper "Du er jo så lik dem også! Næmmen kor artig. Jeg kjenner dem jo alle sammen, han Jan, ho Grethe, ho Elisabeth". Så viste det seg at han hadde jobbet på Fauske Camping for minst 20 år siden, og det gjør oss jo nesten til kolleger, og det synes jeg også var litt gøy. Lille, lille Nordland, nå er jeg klar for å gi deg aaaall my love igjen for et par ukers tid.

Vi begynner med å feire at min galeste, beste venninne snart er 21.

Sånn at jeg ikke glemmer det

Det var sommer i dag. 30 grader, skyfri himmel og så godt som vindstille.

Jeg var på jobb, men i dag var jobben å henge med reiselivsnæringen på Fauske (som blant annet inkluderer de ansatte på Statoil). Vi fikk kjøre båt! Og havet er det beste stedet å være en solskinnsdag. Vi dro til Sjønstå, som nå er mitt nye favorittsted på Fauske. Det var like før jeg kjøpte en sånn t-skjorte med Sjønstå i et hjerte. Dessuten traff jeg en hyggelig ung kvinne på 21 år. Fra Fauske! Og hun har sagt at vi snakkes på facebook. Omg, omg, kanskje jeg er på vei til å bli kjent med noen under 70 her.

Tuva 05.06.11. Var på dette fjellet for to dager siden sammen med mamma som kalte det "mitt fjell" og "det fineste fjellet på HELE Fauske" til mennesker vi traff underveis. Så spiste vi brødskiver med omelett og snakket om verdens fineste steder som alle er i Nord-Norge. Alberta, Canada nærmer seg litt, og det er fint på Vestlandet også. Men det regnet da mamma syklet i Geiranger.

Sammen er vi mindre alene

Skrev i forrige innlegg om min ensomme idyll, men jeg har ikke tilbragt en eneste natt alene her siden den første. Mamma kom på overraskelsesbesøk til meg på tirsdag for å være litt sammen med meg mens hun hadde sjansen. Onsdag kveld kom Stine, og underholdt meg til langt på natt og ba som vanlig om et liv. Jeg tror kanskje at det beste for Stine, av og til, er å gi bort litt av sitt til noen som faktisk ikke har et.

I går kom mamma og pappa innover igjen. Jeg skulle egentlig til Lofoten i helgen (med Stine!), men det er så dårlig vær. Så foreldrene mine har fortsatt mulighet til å være sammen med meg. De hadde med seg tre bæreposer mat, sånn at jeg slipper å gå til butikken i løpet av de neste to månedene.  Ti kilo grønnsaker, saftis og vaniljeis i fryseren i fall jeg får gjester. Og masse bønner, linser, laktosefri melk og andre matvarer mamma mener kan bøte på den prekære proteinmangelen hun tror jeg lider av. Etterpå fridde pappa til mamma for ørtende gang, men hun venter fortsatt på at han skal lære seg å gjøre det på en ordentlig måte.

I dag har det regnet vannrett. Og haglet! Jeg synes synd på hvert dyvåte menneske som kommer inn hit og er villig til å betale omtrent hva som helst for å få lov til å komme inn hvor som helst. Så synes jeg litt synd på Norge som ikke klarer å være en bedre vert. Som den ene turisten sa i det han ristet av seg noe av vannet og oversvømte resepsjonen: "It's YOUR weather". Mamma syntes det var en perfekt dag å dra til gartneriet, men hun mistet motet da vi kom tilbake til hagen, og bestemte seg for å overnatte hos meg enda en natt for å se om det er mer fristende å plante ut blomstene (og urtene som jeg har lovet å bruke) i morgen.

I går leste jeg forresten ferdig Spis, elsk, lev. Og jeg oppgraderer den fra elendig til "dårlig, men ganske informativ". Unnskyld forfatteren, jeg var for hard mot deg etter 28 sider. 

Hei Skysselvika!

Nå er det ordentlig sommerferie. Sommerferie på den måten jeg alltid har gjort det. Uvant stille så langt, og jeg har glemt mobilen i Bodø, men dog. Sommerferie!

I går flyttet jeg inn på det rosa rommet. I huset til oldeforeldrene mine, nederst i en bakke hvor det bare bor mennesker jeg er i slekt med. Nå har jeg et hus helt for meg selv. Med halvstekte rundstykker i fryseren, appelsinjuice og plommesyltetøy i kjøleskapet, og masse tysk sjokolade i kjøkkenskapene som jeg forsøker å ikke spise. Her skal jeg tilbringe de fleste av nettene denne sommeren, tror jeg. Jeg har faktisk en del andre planer, og om det skulle slå til med strålende solskinn i Nordland, er det andre steder enn alene i Skysselvika jeg vil være når arbeidsdagen er over. Men det er deilig, i en periode, å få være ensom, lese bøker, tenke, se ut av vinduet, og ikke burde gjøre noe som helst. 

Jeg lengter alltid til dette hele vårhalvåret. Men gi meg noen dager med arbeidet, så snakker jeg nok mest om å få meg en annen sommerjobb neste år. Det er ærlig talt på tide, men jeg har ikke råd til å ikke være her. Og dessuten er det liksom meg.

Å stille spørsmål, lytte, svare, vere einig osv

Sjølve menneskets vesen er djup kommunikasjon (både det indre og ytre). Å vere betyr å kommunisere. Å vere betyr å vere for den andre, gjennom den andre, for seg sjølv. Eg kan ikkje greie meg utan den andre; eg kan ikkje bli meg sjølv utan den andre.

Mikhail Bakhtin på nynorsk. Pensum er smått poetisk anlagt. Jeg synes faget mitt er mest spennende, skulle bare ønske jeg hadde begynt litt tidligere med å gjøre all den tause kunnskapen eksplisitt. For om syv timer skal jeg eksamineres i skriftlig kommunikasjon. Jeg har ikke lest hele pensum, men jeg er ganske god på koherens, intertekstualitet og ikke skriveprosesser. Tilbakemeldingen jeg fikk på den siste oppgaven i faget var "jeg trodde ikke du var en sånn student", og jeg svarte "men det er jo eksamen som teller", før foreleseren min betraktet meg med oppriktig skuffelse og sa "ja, du har jo fortsatt litt tid å lese på".

Litt tid jeg valgte å ikke utnytte mens det fortsatt var litt. Så nå sitter jeg fortsatt med kompendiet i fanget, og kan ikke sove, og jeg lover meg selv å aldri havne i denne situasjonen igjen.

Handleliste

- En hund
- En stue
- En ordentlig jobb
- En venn som er AKKURAT SOM MEG SELV

Pølsefest

Siste søndag i påsken pakket Audun meg og Svein inn i bilen sin for å kjøre til Naurstad for å grille. På veien dit fikk vi gjort bra ting som å synge Jag Kommer høyt i bilen, konkludere med at det er verdens beste låt, og få melding fra Tore om at han ventet på Mørkved og hadde Kvikk Lunsj. 

Når man skal på Selneshytta må man først parkere omtrent her, så gå en vei som alltid er litt lengre enn man husket. 

Audun var litt redd for at det ble for lite pølser, så vi stoppet på Shell på veien for å kjøpe en pakke til.

Gutter.

Jeg gjorde kanskje ikke jobben når det kom til å se bra ut, men pølseimitasjonen min var jo på den andre siden meget overbevisende. Karakter tre pluss?

Og det var den første ordentlige vårdagen i Bodø. Hallo, kom midnattsol. 

God arbeiderdag, alle!

Flott!

- Husverten reparerte dusjen nesten med en gang den ble ødelagt

- Ble markedsfører for Student-TV, Under Dusken og RadioRevolt forrige uke

- TV-gjengen!

- Skal se Kaizers på lørdag

- Forstår at det blir vår i år igjen

- Tenker at studiet mitt er helt rett! (Og så går det over, men det er bare fordi jeg er voksen og nervøs for karrieren.)

- Tar toget til Oslo om 6 timer. Har allerede pakket!

- O Valencia!

På fødselsdagen

Etter at jeg hadde fått bolle og laktoseredusert latte + pakke av Ingeborg på skolen, traff jeg Silje på Fairytale Cupcakes.

Hun kjøpte en muffin med bringebær til meg. Den så selvsagt bedre ut enn den smakte, men den var veldig god òg.

Hanne var også der, og hun og Silje tok med karamell, som man ser.

På kvelden møtte jeg Magnus og spiste vegetarburger, som ikke var en burger, men en sopp, og drakk øl på Mikrobryggeriet. Jeg fikk krone på hodet og gaver på bordet, hurra! Så så vi Norwegian Wood på kino. Boken er best. Men filmen var pen den også. Syntes at det var veldig mange scener med folk som tenker på ting som var vanskelig å få noe ut av. For man kan jo ikke se hva folk tenker, stort sett. Men da jeg snakket med mamma om det, sa hun bare "men det er jo akkurat sånn Murakami-bøkene er". 

Etter filmen tok vi med oss løvenes konge på Brukbar, og drakk drinker med ingefærøl for det synes vi er så gøy.

Litt stas å bli 21 er det jo.

Ambitions are already starting to fade

Den store karrieredagen ble jo avlyst på Dragvoll på grunn av at det var umulig å finne nok yrker man kan få med en utdannelse fra humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fakultet til at man kunne forsvare å arrangere den. Men i dag var det bachelordag, så vi i hvert fall kunne få hjelp til å forstå hvordan vi skal gjøre utdannelsen ferdig! Her hadde de da klart å presse inn ett mulig yrke på stand: lærer. Det har jeg jo ikke lyst eller evner til å bli, men de hadde det beste godteriet (det vil si ikke twist eller kjeks med vaniljefyll). Og det så ut som det var i ferd med å bli spist opp av de ansatte, og ikke blivende lærerstudenter, så jeg tenkte at da kunne jeg også hjelpe til. 

Jeg: Kan jeg ta en karamell?

Stand: Ja!

*tar 2*

Stand: Såpass ja.

Jeg: Hehe.

Stand: Har du tenkt noe på å bli lærer da?

Jeg: Nei, har tenkt til å bli språklig kommunikatør.

Pause.

Stand: Hva er språklig kommunikatør?

Jeg: Nei, vet ikke, men har hørt at man kan undervise i kultur og kommunikasjon hvis man har ped.!

Stand: Det har jeg ikke hørt om. Du? (til en annen person på stand)

Stand: Hva må man ha for å undervise i kultur og kommunikasjon?

Stand 2: Hva er det? Fag på medier og kommunikasjon eller kunst og håndverk? 

Jeg: Nei. Det er et allmennfaglig valgfag.

Stand 2: Et totimers fag. *kremt*

Stand 2: Det er vel ingen spesifikke fagkrav, men det vil vel være relevant med for eksempel nordisk. Hva har du?

Jeg: Språklig kommunikasjon.

Stand: Ja, men hva har du som valgfag da? Om du har et annet relevant fordypningsemne kan du jo bli lærer.

Jeg: Jeg har psykologi.

Stand 2: Du har valgt en veldig merkelig kombinasjon. Du kommer ikke inn på ped. med den. 

Jeg: Nei..

Stand: Ingen fare, du trenger bare 60 studiepoeng i noe annet for å komme inn. Og det er jo ikke bortkastet det du har gjort, det vil jo være veldig gode perspektiver å ta med seg inn i læreryrket. 

Jeg: Okei, takk skal dere ha. Hade!

Og av dette kan jeg lære: Aldri gå på uinteressant stand, selv om de har karamell.

Ka ska man si? Mih?

I går kveld ble jeg invitert til Ingrid og Andreas på vafler for å feire at det var den internasjonale vaffeldagen på fredag. Men da jeg kom, en time for sent, sang seks jenter og to gutter Hurra for deg før Ingrid dekket bordet sånn her: 

 Åh! Så utrolig fint. Får meg til å tenke at jeg også har venner.

Guttene lagde vaffelkveld i tillegg da, så jeg ble ikke lurt. Stekte dem med sjokoladebiter! Tiiips.