Konnichiwa!

I dag begynte jeg med japansk! Så langt har jeg skrevet navnet til læreren på tre ulike skriftspråk. Alle virker superavanserte, og med det mener jeg at de består av streker og kruseduller. Det er et vokalbasert språk, så det sies at det skal bli enklere å snakke enn å feste på papiret. Allerede nå kan jeg lære dere et japansk ord! "Penn". Det betyr penn. 

Ellers har jeg rødt hår, og ingen kjenner meg igjen. 

Dragvoll, elskede.

I morgen starter høstsemesteret på Dragvoll. Endelig! Jeg skal delta på første forelesning i faget språk, kjønn og etnisitet. Et fag jeg har gledet meg til å ta siden jeg oppdaget at faget fantes for ett år siden! Skal gå i klasse med tjue jenter og to gutter, og jeg tror det blir helt strålende.

Jeg er ganske nerdete av meg, la oss innse det. Jeg synes det er underholdende å lese artiklene på pensum. Jeg utsetter det stort sett til siste liten, det er ikke det. Men når jeg kommer i gang ønsker jeg alltid at jeg hadde begynt tidligere, sånn at jeg kunne kost meg mer med stoffet. Aller best liker jeg å lese artikler om hvordan menn og kvinner snakker. Forskjeller, likheter. Jeg tror ikke på alt jeg leser (kritisk til forskningen må vite). Men jeg synes det er morsomt?  Av og til blir jeg irritert på meg selv. Når jeg leser at "det er typisk kvinner at ..." og jeg kjenner at dette stemmer helt på en prikk på meg. Og jeg ikke har tenkt over det. Noensinne. Da føler jeg meg dum en stund. Så leser jeg kanskje litt om hvordan menn ØDELEGGER FOR ANDRE MED SIN AGGRESSIVE DISKURS, og så blir jeg forbandet på sånne menn i stedet for på meg selv.

Språklig kommunikasjon, gleder meg til å grave dypere i deg. Denne høsten skal jeg begynne å lese tidlig.

Ulrikke Wenberg
Snart bachelor i språklig kommunikasjon

wenberg@ntnu.no

Sommerferie!

 Ganske frisk student i begynnelsen av årets hardeste to uker.

Gal jente siste natt. 

Nå gleder jeg meg mest til å sove. Helst uten å våkne halv fem hver morgen med hjertet i halsen for jeg tror at klokken er minst 11, og tanken "jeg har to bøker å lese i dag". Håper kanskje å bli relativt sane igjen før vi er i juni. Når jeg har hvilt noen dager skal jeg forsøke å begynne å spise som et friskt menneske også. So long, love hearts, sjokolade og småsultne nøtter i stedet for lunsj, middag, kvelds. Dere har vært, til stor hjelp. I min tre dager lange sluttspurt. Som for meg opplevdes som en total krisesituasjon til tider. Jeg har vært deprimert og jeg har vært euforisk. 

Men det e nåkka med det. Godt å vær litt sliten. Kjenn at man har gjort nåkka.

Student-TV, småbrødre og pur, pur ungdom

I helgen kom Jonas på ganske overraskende besøk til meg! Vi gikk på Godt Brød og spiste boller med blåbær for de så så gode ut, men angret etterpå, for de var ikke det. Så gikk han på UmEU-møte, og jeg i konfirmasjon, nei, det var ikke det, men en markering av ungdomstiden. Etterpå dro vi på STV-galla, hvor semesterets beste og verste produksjoner skulle hedres og feires. På vorset fikk jeg tatt to bilder før batteriet til kameraet var oppbrukt. Så resten av kvelden prøvde jeg å ikke tenke "det blir et bra bilde!" om alle de fine menneskene som lo og lo, men la vær å tenke på en rosa elefant. Jeg og Jonas kjøpte en hybelbong, men holdt selvsagt ikke ut. Så da prisutdelingen var over, gikk vi hjem og lagde mais-og-tomatsuppe. Så sov vi, og Jonas reiste til Oslo igjen halv ni neste morgen.

I alle fall var det en bra kveld, og jeg fikk vann til den spiren av en idé jeg har om å søke en produserende stilling neste semester. Jeg tenker også på å søke som journalist i en eller annen redaksjon i Under Dusken, for Dusken er også så trivelig og det er jo kommunikatør jeg skal bli når jeg blir stor. Ikke kameramann. Samtidig er tanken på å lage Student-TV forlokkende. Det er noe jeg kan møte med masse selvironi. Jeg vet at jeg ikke er blant de beste, kommer ikke til å hate meg selv for at jeg ikke er det, men forhåpentligvis ha det gøy underveis, og lære noe jeg neppe vil få sjansen til å lære meg ellers.

Ilu STV.

Å stille spørsmål, lytte, svare, vere einig osv

Sjølve menneskets vesen er djup kommunikasjon (både det indre og ytre). Å vere betyr å kommunisere. Å vere betyr å vere for den andre, gjennom den andre, for seg sjølv. Eg kan ikkje greie meg utan den andre; eg kan ikkje bli meg sjølv utan den andre.

Mikhail Bakhtin på nynorsk. Pensum er smått poetisk anlagt. Jeg synes faget mitt er mest spennende, skulle bare ønske jeg hadde begynt litt tidligere med å gjøre all den tause kunnskapen eksplisitt. For om syv timer skal jeg eksamineres i skriftlig kommunikasjon. Jeg har ikke lest hele pensum, men jeg er ganske god på koherens, intertekstualitet og ikke skriveprosesser. Tilbakemeldingen jeg fikk på den siste oppgaven i faget var "jeg trodde ikke du var en sånn student", og jeg svarte "men det er jo eksamen som teller", før foreleseren min betraktet meg med oppriktig skuffelse og sa "ja, du har jo fortsatt litt tid å lese på".

Litt tid jeg valgte å ikke utnytte mens det fortsatt var litt. Så nå sitter jeg fortsatt med kompendiet i fanget, og kan ikke sove, og jeg lover meg selv å aldri havne i denne situasjonen igjen.

Ambitions are already starting to fade

Den store karrieredagen ble jo avlyst på Dragvoll på grunn av at det var umulig å finne nok yrker man kan få med en utdannelse fra humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fakultet til at man kunne forsvare å arrangere den. Men i dag var det bachelordag, så vi i hvert fall kunne få hjelp til å forstå hvordan vi skal gjøre utdannelsen ferdig! Her hadde de da klart å presse inn ett mulig yrke på stand: lærer. Det har jeg jo ikke lyst eller evner til å bli, men de hadde det beste godteriet (det vil si ikke twist eller kjeks med vaniljefyll). Og det så ut som det var i ferd med å bli spist opp av de ansatte, og ikke blivende lærerstudenter, så jeg tenkte at da kunne jeg også hjelpe til. 

Jeg: Kan jeg ta en karamell?

Stand: Ja!

*tar 2*

Stand: Såpass ja.

Jeg: Hehe.

Stand: Har du tenkt noe på å bli lærer da?

Jeg: Nei, har tenkt til å bli språklig kommunikatør.

Pause.

Stand: Hva er språklig kommunikatør?

Jeg: Nei, vet ikke, men har hørt at man kan undervise i kultur og kommunikasjon hvis man har ped.!

Stand: Det har jeg ikke hørt om. Du? (til en annen person på stand)

Stand: Hva må man ha for å undervise i kultur og kommunikasjon?

Stand 2: Hva er det? Fag på medier og kommunikasjon eller kunst og håndverk? 

Jeg: Nei. Det er et allmennfaglig valgfag.

Stand 2: Et totimers fag. *kremt*

Stand 2: Det er vel ingen spesifikke fagkrav, men det vil vel være relevant med for eksempel nordisk. Hva har du?

Jeg: Språklig kommunikasjon.

Stand: Ja, men hva har du som valgfag da? Om du har et annet relevant fordypningsemne kan du jo bli lærer.

Jeg: Jeg har psykologi.

Stand 2: Du har valgt en veldig merkelig kombinasjon. Du kommer ikke inn på ped. med den. 

Jeg: Nei..

Stand: Ingen fare, du trenger bare 60 studiepoeng i noe annet for å komme inn. Og det er jo ikke bortkastet det du har gjort, det vil jo være veldig gode perspektiver å ta med seg inn i læreryrket. 

Jeg: Okei, takk skal dere ha. Hade!

Og av dette kan jeg lære: Aldri gå på uinteressant stand, selv om de har karamell.