Nå begynner vi på nytt

På tirsdag var det den første "ordentlige" skoledagen, og vi feiret høstsemesteret med sushi fra Sushime på en benk med utsikt over byen. Og dagen før feiret vi også, noe annet, med en flaske vin på Mormors. Der var det også en gjeng faddere og fadderbarn som begynte å kle av seg og jeg så på dem og sa "sånn var det ikke i min tid". Tenk så fort en blir bachelor! Takk gud for mastergrader.

Nå gleder jeg meg til hundre hverdager, fattigdom, knekkebrød med ost, formiddager med russiskundervisning, Avisa Nordland på biblioteket, kommunikasjonsforelesninger, leking og jobbing med Student-TV, linjeforeningslunsjer, å ta "Datamaskiner Grunnkurs" på Gløshaugen sammen med dem som skal bli noe her i livet. Og dessuten en og annen flaske med vin, netter på hyblene, konserter, UKA, fødselsdager, Samfundet, Ludimus-arrangementer og alt det andre som gjør at de helt vanlige dagene også virker så enestående.

Der mitt hjarte er fest med dei finaste, fiiiinaste band

I år feiret jeg 17. mai sammen med en _skjekk_ mann. Jeg elsker 17. mai! Våknet klokken 6, og kjente meg egentlig klar for å hoppe i bunaden med det samme. Men ventet til omtrent halv 8, før jeg dusjet, strøk skjorter og flagg og gadd å sette opp håret for en gangs skyld.

Jeg hadde den grønne nordlandsbunaden, nordlandshumør og veldig mye kjærlighet til Norge. Magnus kalte meg nazist sikkert 20 ganger. Det gjorde meg ikke egentlig mindre lysten på å svinge med flagget, men jeg følte meg litt for lite blåøyd etter hvert.

Vi spiste frokost med Student-TV, som er tjue år i år akkurat som Den Norske Mustach-Club.

Så gikk vil til sentrum for å kjøpe lakris!

Etter isen, møtte vi samvittighetsfullt opp for å gå i borgertog med UKA. Lite visste vel vi at vi måtte vente i to timer før vi fikk lov til å gå. Og da i et helt annet tempo enn det jeg foretrekker å gå i. Som er fortere enn alle.

Da vi omsider kom til mål, kjøpte jeg pølser til de guttene her. I ettertid er jeg litt usikker på, om det er ok, etisk forsvarlig, for meg å kjøpe kjøtt? la la la.

Og etter enda en pølse gikk vi hjem til meg, sånn at jeg kunne ta av meg bunaden og kle meg ut som norsk flagg i stedet. Så avsluttet vi med å dra i kakeselskap, og var slitne og modige nordmenn etterpå.

Hurra, hurra, hurra.