Bodø state of mind igjen

Åh! Jeg er hjemme! Hjemme med en sofa som er perfekt å sove på, det fine maleriet som søsteren min har malt over sengen og stuen uten TV hvor jeg og mamma underholder oss selv med å høre på at pappa og lillebroren min (og ikke kompisen til lillebroren min) ler høyt og konstant mens de ser på noe som helt sikkert ikke er noe morsomt i kjelleren.

Jeg har begynt å lese igjen. Etter en intensiv eksamensperiode, er lesehastigheten fortsatt ganske høy, så jeg slipper å kjede meg mens jeg venter på at hjernen skal oppfatte hva som står. Jeg har valgt Spis, elsk, lev som badebok fremover. Har badet to ganger i dag, men vi er fortsatt i Italia. Vi skal til India og Indonesia òg for å jakte på meningen med livet og sånn. Boken er elendig. Jeg trodde jo ikke noe annet, så hva tenkte jeg på da jeg plukket den ut av bokhyllen? Vel først og fremst ingenting, og så kanskje at "jeg har jo ikke lest den". Den er virkelig dårlig, tro meg, jeg liker nesten alle bøker jeg leser, men dette er det mest oppskrytte siden kanskje Alkymisten. Men, til tross for at jeg nå leser boken fordi det er litt givende å kunne snakke nedsettende om noe, inspirerer den meg. Mens jeg leser har jeg lyst til å lære meg italiensk bare for at det er fint. Og så har den lært meg at italiensk ble valgt som skriftspråk i Italia på 1500-tallet fordi en syntes at det var den vakreste dialekten som noen gang hadde blitt snakket i området. Dante hadde skrevet Den guddommelige komedie på dette språket, som ble snakket i Firenze på 1300-tallet, og mente at å skrive poesi på latin var "å gjøre litteraturen til en hore". Og siden jeg synes prostitusjon er mest gøy på film, og ikke så mye i virkeligheten, må jeg jo lære meg italiensk.