Motorsag, grønnsaker, kort fra "sikkert de nye naboene" og kjempe-knall-bon-boner.

Nummer hundreogto

Når Sivert kom på besøk til Trondheim og spiste pizza for noen uker siden. Har nesten ikke tatt bilder siden da, for det brukbare objektivet mitt er ødelagt (!!!), og det er stort sett altfor mørkt både ute og inne uten blits med kit-linsen. Har bestilt et nytt objektiv <3, men har hørt at det ikke kommer hit før i slutten av november. Lite bilder av mig og mitt spennende liv for tiden altså! Men neste år skal jeg ta en million bilder så klart.

Stay tuned.

Sommerferien

Nå er det mer enn på tide å se på bilder fra sommerferien! Vi begynner med Taste of London.

Taste of London er verdens største matfestival! Og vel verdt pengene om man slipper å betale fullpris, synes jeg. Spesielt om det er noen andre som inviterer og betaler uansett. Takk!

Vi fikk gå rundt på området og smake på mat sammen med tusenvis av andre interesserte, drikke vin og høre foredrag om sjokolade. Jeg likte best å spise bøffelmelkisen. De hadde en som smakte akrobat akkurat som HaPå (nam!), men den på bildet smakte litchie. Man kunne også kjøpe større porsjoner med mat, eller kakestykker, for lekepengene man fikk utdelt når man gikk inn på området. Det var lite vegetarisk mat, så klart. Men vi kjøpte det kakestykket. Og en kokosnøtt for å lindre smertene etter at Magnus smakte på den nest sterkeste chilisausen som finnes.

Etterpå løp vi glade, men trøtte på kino for å se Green Lantern. Den var ikke bra, men det var 3D-visning og jeg ble underholdt.

Comin' up: Brighton, Science Museum, Lion King-musikalen!

Nå begynner vi på nytt

På tirsdag var det den første "ordentlige" skoledagen, og vi feiret høstsemesteret med sushi fra Sushime på en benk med utsikt over byen. Og dagen før feiret vi også, noe annet, med en flaske vin på Mormors. Der var det også en gjeng faddere og fadderbarn som begynte å kle av seg og jeg så på dem og sa "sånn var det ikke i min tid". Tenk så fort en blir bachelor! Takk gud for mastergrader.

Nå gleder jeg meg til hundre hverdager, fattigdom, knekkebrød med ost, formiddager med russiskundervisning, Avisa Nordland på biblioteket, kommunikasjonsforelesninger, leking og jobbing med Student-TV, linjeforeningslunsjer, å ta "Datamaskiner Grunnkurs" på Gløshaugen sammen med dem som skal bli noe her i livet. Og dessuten en og annen flaske med vin, netter på hyblene, konserter, UKA, fødselsdager, Samfundet, Ludimus-arrangementer og alt det andre som gjør at de helt vanlige dagene også virker så enestående.

Jeg lever!

På fredag hang jeg opp vanvittig mange Øyaplakater. Sånn at jeg kan se Håkan for tredje gang, uten å måtte betale for passet. I morgen skal jeg pakke, og sette meg inn i all musikken for å finne ut hva jeg ellers bør se. HEHE. Skal se Pulp, Kaizers, Kanye, Veronica Maggio, Noah and the Whale og Bendik i hvert fall (hvis det ikke kræsjer). Ja, og så Fleet Foxes, James Blake, Explosions og Lykke Li. Håkan så klart. Men viktigst av alt skal jeg møte lillebroren min, ordentlige venner og vloggvenner. Drikke øl og få vondt i beina på grunn av for store, upraktiske sko. Le høyt, og forhåpentligvis få gåsehud innimellom. Gleder meg nesten som jeg ville gjort da jeg var 17.

Etter at jeg hadde kvittet meg med hundretusen plakater, lagde jeg den her salaten. Så satt jeg meg i hagen for å vente på en som lovet å ta med en øl og en mobillader til meg. Blåmuggosten var god, resten av maten var helt ok. Ølen kom, men uten mobillader. Vil jo ringe min beste venninne og få høre fantastiske historier fra en sommer i USA. Virkeligheten overgår alltid bøkene, filmene, fantasien. På godt og vondt. Heldigvis.

Dette er meg og ølhunden.

Bringebær

Jeg merker at denne vloggen, i det siste, har handlet veldig mye om hva som befinner seg i fryseren og kjøleskapet mitt. Men alle studenter der ute, vet jo at det er litt sensation med masse gratis mat. Og jeg har funnet nye skatter. I fryseren finnes også bær som noen andre har plukket sist det var sommer.

Så nå spises det bringebær med melk og sukker. Og jeg tenker at alle dere som tror at jordbær er tusen ganger bedre enn bringebær, aldri har smakt på disse bringebærene. Søtere enn honning, mer rosa enn det rommet jeg drømte om å ha som femåring og tvers gjennom sommer. Det finnes veldig få jordbær som kan måle seg med disse bringebærene. Men når jeg spiser dem får jeg litt dårlig samvittighet. For de forsvinner så fort, og jeg har ikke spurt, og noen andre enn meg har brukt timer av sine liv på å plukke dem ett og ett. Men hvordan skal jeg slutte? Omnomnomnom.


Kom på besøk, så skal jeg lage bringebærpai, og ta tablettene så vi kan spise med vaniljesaus eller -is.

Pølsefest

Siste søndag i påsken pakket Audun meg og Svein inn i bilen sin for å kjøre til Naurstad for å grille. På veien dit fikk vi gjort bra ting som å synge Jag Kommer høyt i bilen, konkludere med at det er verdens beste låt, og få melding fra Tore om at han ventet på Mørkved og hadde Kvikk Lunsj. 

Når man skal på Selneshytta må man først parkere omtrent her, så gå en vei som alltid er litt lengre enn man husket. 

Audun var litt redd for at det ble for lite pølser, så vi stoppet på Shell på veien for å kjøpe en pakke til.

Gutter.

Jeg gjorde kanskje ikke jobben når det kom til å se bra ut, men pølseimitasjonen min var jo på den andre siden meget overbevisende. Karakter tre pluss?

Og det var den første ordentlige vårdagen i Bodø. Hallo, kom midnattsol. 

Ka ska man si? Mih?

I går kveld ble jeg invitert til Ingrid og Andreas på vafler for å feire at det var den internasjonale vaffeldagen på fredag. Men da jeg kom, en time for sent, sang seks jenter og to gutter Hurra for deg før Ingrid dekket bordet sånn her: 

 Åh! Så utrolig fint. Får meg til å tenke at jeg også har venner.

Guttene lagde vaffelkveld i tillegg da, så jeg ble ikke lurt. Stekte dem med sjokoladebiter! Tiiips.

Siden sist

Spist jordbær! Med banan og soyamelk. Når jeg ser ordene på skjermen, er det ganske fjernt at det faktisk er jeg som har soyamelk på maten. Det føles litt som å ha brutt seg inn hos en gruppe mennesker en egentlig ikke har noe til felles med. Er vel bare å innse at jeg er en av dem nå. Det smakte litt sommer. Jeg har jo lært at det bare er norske jordbær som duger, men det er en løgn, viser det seg.

Pakket inn gaver til noen som hadde bursdag på torsdag, i tillegg til noen som hadde bursdag for to uker siden. Bedre sent enn aldri, vel. Fiskepapiret er gjenbruk, jeg fikk det til bursdagen min i fjor. Gullpapiret har jeg stjålet på Indiska. Nei, det har jeg ikke, jeg kjøpte en liten ting og tenkte at det kunne hende at jeg trengte 2-3 meter papir til den.

Hatt ny kjole på. Som jeg elsker! Som jeg egentlig skulle spare til, kanskje, bursdagen min eller en annen anledning. Men så føltes det jo plutselig veldig rett å begynne å bruke den en helt vanlig tirsdag istedet. Ikke at den vises så godt på bildet.

Fått mitt første brev på nesten tre uker. Med påklistret post it-lapp som var vansklig å tyde. Er i 30 B? Ja, det er jo det som står på konvolutten allerede. Jeg fikk to andre også, hvorav en hentelapp på en pakke som skulle blitt hentet for senest 5 dager siden. Posten blir nemlig bare levert når det er godt nok strødd til at postmannen tør å gå til postkassen vår. Når den så er levert, og kan hentes, må den gjennom et sinnrikt sorteringssystem hos dem jeg leier hos før jeg kan få den utlevert. Alt-i-alt er dette en prosess som kan ta, et par uker.

Inni konvolutten fant jeg denne! En limited Kaizers-CD, som de gir bort til alle som var på konserten deres på Samfundet for nesten ett år siden. Den inneholder fjorårets beste norske låt, Hjerteknuser, så jeg er jo allerede fan. 

Fått mamma på besøk, som tok meg med ut og spiste indisk i går. Faktisk ikke særlig sterkt i det hele tatt, men godt likevel. Etterpå så vi en merkelig versjon av "Et Dukkehjem" hvor skuespillerne snakket som om de levde for 100 år siden, men gikk kledt som i dag. Hadde man ikke hørt om "Et Dukkehjem" før ville det vært ganske så vanskelig å forstå Nora. Ufattelig barnslig og uendelig selvsentrert.

Hade dagbok.

Et lite innblikk i det harde livet som laktoseintolerant

På mandag ble det jo ratatouille istedet for sjokolade til middag. På tirsdag var jeg dessverre ikke piken som kunne styre sine lyster lenger, men jeg var syk, og nå er i hvert fall huset renset for sjokolade. Bortsett fra en pose Maltesers (som er litt mye melk i), men den er ikke min, og skal være i boller på lørdag! Dessuten spiste jeg yoghurt som jeg har fått i feriegave for å sjekke om jeg tåler syrnede melkeprodukter, og det gikk bra. Hurra, jeg kan sannsynligvis spise yoghurt og drikke kulturmelk. Det er flaks, kan en si, for jeg spiser alltid yoghurt med müsli når jeg er syk, og er redd jeg ikke blir frisk uten.

Men jeg kan ikke spise is. Så trist, for is er kanskje det beste jeg vet. Har tofu-is i fryseren som jeg ikke har turt å smake på ennå. Kanskje jeg skal prøve den med litt kulturmelkvaffel.

Ratatouille minus paprika

I dag ville jeg helst ha sjokolade til middag, men siden jeg er voksen og stor nok til å ta avgjørelser selv, ble det ratatouille med potetmos istedet. Det er veldig godt og veldig lett, og kan serveres med alt mulig. En kan bruke det som saus til pasta, som fyll i wraps, som tilbehør (varm salat) eller rett og slett som hovedrett med brød eller ris til. Jeg har lært en eller annen gang at det helst skal koke i 40 minutter, men oftest orker jeg ikke å vente mer enn 5. Godt er det uansett!

I dag spiste jeg alene og brukte en halv gul løk, et fedd hvitløk, en tredjedel av en squash, en halv boks hermetiske tomater og omtrent like mye aubergine som squash. Først stekte jeg hvitløken og løken i litt olivenolje, før jeg hev i auberginen og squashen og ventet til det også så stekt ut. For at dette skulle blitt en noe mer autentisk ratatouille, skulle jeg på dette tidspunktet tilsatt paprika,  men den manglet i kjøleskapet, og jeg tenkte at det fikk gå.

I paprikaens fravær var det på tide å helle over tomatene. Jeg kjøper stort sett hele tomater, jeg sparer 3 kroner, og det er veldig lett å knuse dem i mindre biter selv ved hjelp av stekeredskapet. En kan selvsagt bruke ferske tomater om en foretrekker det (det gjør jeg, tror jeg). Til slutt må det krydres. Jeg tok i salt, pepper, litt grønnsaksbuljong, timian og basilikum. Har en provencekrydder vet jeg at det også fungerer fint, og en kan gjerne presse over litt lime også.

Jeg hadde også tenkt å ha kidneybønner i gryta som proteinalibi, men har du sett på maken, det var tomt for det også i kjøkkenhylla mi. Så jeg må vel spise egg til frokost i morgen om jeg har livet kjært. Jeg lot i hvert fall ratatouillen uten paprika koke mens jeg lagde potetmos av et par poteter som har ligget og ventet på å bli stappe siden desember. Endelig ble det!

Spiste i sengen med et glass appelsinjus. Fest.

Hei! Jeg er blitt vegetarianer!

Lenge siden sist. Men det pleier det jo å være, så jeg gjetter at ingen har forventet noe særlig i mellomtiden. Dessuten er vel den faste leseren av denne vloggen stort sett meg (fornøyd med det altså), og jeg finner egentlig innleggshyppigheten ganske tilfredsstillende. Det kommer tross alt som en overraskelse på meg også når det kommer oppdateringer.

Jeg har sluttet å spise kjøtt! Det føles kjempebra. Litt idealistisk, litt ungt, litt naivt, litt flinkt, litt viktig. Det er bra for miljeuet, det er solidarisk med dyrene, og så lenge jeg får i meg proteiner og B12 er det vel gjerne sunnere enn å være kjøtteter. Jeg prøver ikke å misjonere, ikke egentlig, til det har jeg altfor mange bjelker i øynene eller hva det heter. Delvis har jeg ikke gjort dette tidligere, nettopp fordi jeg har tenkt at det ikke matcher så bra med mine mindre flinke sider. Jeg kjøper for mange klær, jeg bruker sikkert sminke som er testet på dyr (hvorfor gjør de det??), og jeg er vanligvis ikke en særlig bevisst forbruker. Men nå har jeg bestemt meg for at det er lov å gjøre ting rett på et område, selv om en fortsatt gjør feil på andre. Dette er mitt lille, idealistiske bidrag til en bedre verden (intet mindre!). Så kan vi eventuelt ta resten senere. Og så kan rovdyr være flinke til andre ting, og spise kjøttet sitt med god samvittighet. Vi gjør alle feil, det er ikke helt feil det.

Fin og vegetabilsk vel.