Sånn at jeg ikke glemmer det

Det var sommer i dag. 30 grader, skyfri himmel og så godt som vindstille.

Jeg var på jobb, men i dag var jobben å henge med reiselivsnæringen på Fauske (som blant annet inkluderer de ansatte på Statoil). Vi fikk kjøre båt! Og havet er det beste stedet å være en solskinnsdag. Vi dro til Sjønstå, som nå er mitt nye favorittsted på Fauske. Det var like før jeg kjøpte en sånn t-skjorte med Sjønstå i et hjerte. Dessuten traff jeg en hyggelig ung kvinne på 21 år. Fra Fauske! Og hun har sagt at vi snakkes på facebook. Omg, omg, kanskje jeg er på vei til å bli kjent med noen under 70 her.

Sammen er vi mindre alene

Skrev i forrige innlegg om min ensomme idyll, men jeg har ikke tilbragt en eneste natt alene her siden den første. Mamma kom på overraskelsesbesøk til meg på tirsdag for å være litt sammen med meg mens hun hadde sjansen. Onsdag kveld kom Stine, og underholdt meg til langt på natt og ba som vanlig om et liv. Jeg tror kanskje at det beste for Stine, av og til, er å gi bort litt av sitt til noen som faktisk ikke har et.

I går kom mamma og pappa innover igjen. Jeg skulle egentlig til Lofoten i helgen (med Stine!), men det er så dårlig vær. Så foreldrene mine har fortsatt mulighet til å være sammen med meg. De hadde med seg tre bæreposer mat, sånn at jeg slipper å gå til butikken i løpet av de neste to månedene.  Ti kilo grønnsaker, saftis og vaniljeis i fryseren i fall jeg får gjester. Og masse bønner, linser, laktosefri melk og andre matvarer mamma mener kan bøte på den prekære proteinmangelen hun tror jeg lider av. Etterpå fridde pappa til mamma for ørtende gang, men hun venter fortsatt på at han skal lære seg å gjøre det på en ordentlig måte.

I dag har det regnet vannrett. Og haglet! Jeg synes synd på hvert dyvåte menneske som kommer inn hit og er villig til å betale omtrent hva som helst for å få lov til å komme inn hvor som helst. Så synes jeg litt synd på Norge som ikke klarer å være en bedre vert. Som den ene turisten sa i det han ristet av seg noe av vannet og oversvømte resepsjonen: "It's YOUR weather". Mamma syntes det var en perfekt dag å dra til gartneriet, men hun mistet motet da vi kom tilbake til hagen, og bestemte seg for å overnatte hos meg enda en natt for å se om det er mer fristende å plante ut blomstene (og urtene som jeg har lovet å bruke) i morgen.

I går leste jeg forresten ferdig Spis, elsk, lev. Og jeg oppgraderer den fra elendig til "dårlig, men ganske informativ". Unnskyld forfatteren, jeg var for hard mot deg etter 28 sider. 

Hei Skysselvika!

Nå er det ordentlig sommerferie. Sommerferie på den måten jeg alltid har gjort det. Uvant stille så langt, og jeg har glemt mobilen i Bodø, men dog. Sommerferie!

I går flyttet jeg inn på det rosa rommet. I huset til oldeforeldrene mine, nederst i en bakke hvor det bare bor mennesker jeg er i slekt med. Nå har jeg et hus helt for meg selv. Med halvstekte rundstykker i fryseren, appelsinjuice og plommesyltetøy i kjøleskapet, og masse tysk sjokolade i kjøkkenskapene som jeg forsøker å ikke spise. Her skal jeg tilbringe de fleste av nettene denne sommeren, tror jeg. Jeg har faktisk en del andre planer, og om det skulle slå til med strålende solskinn i Nordland, er det andre steder enn alene i Skysselvika jeg vil være når arbeidsdagen er over. Men det er deilig, i en periode, å få være ensom, lese bøker, tenke, se ut av vinduet, og ikke burde gjøre noe som helst. 

Jeg lengter alltid til dette hele vårhalvåret. Men gi meg noen dager med arbeidet, så snakker jeg nok mest om å få meg en annen sommerjobb neste år. Det er ærlig talt på tide, men jeg har ikke råd til å ikke være her. Og dessuten er det liksom meg.