Hei Skysselvika!

Nå er det ordentlig sommerferie. Sommerferie på den måten jeg alltid har gjort det. Uvant stille så langt, og jeg har glemt mobilen i Bodø, men dog. Sommerferie!

I går flyttet jeg inn på det rosa rommet. I huset til oldeforeldrene mine, nederst i en bakke hvor det bare bor mennesker jeg er i slekt med. Nå har jeg et hus helt for meg selv. Med halvstekte rundstykker i fryseren, appelsinjuice og plommesyltetøy i kjøleskapet, og masse tysk sjokolade i kjøkkenskapene som jeg forsøker å ikke spise. Her skal jeg tilbringe de fleste av nettene denne sommeren, tror jeg. Jeg har faktisk en del andre planer, og om det skulle slå til med strålende solskinn i Nordland, er det andre steder enn alene i Skysselvika jeg vil være når arbeidsdagen er over. Men det er deilig, i en periode, å få være ensom, lese bøker, tenke, se ut av vinduet, og ikke burde gjøre noe som helst. 

Jeg lengter alltid til dette hele vårhalvåret. Men gi meg noen dager med arbeidet, så snakker jeg nok mest om å få meg en annen sommerjobb neste år. Det er ærlig talt på tide, men jeg har ikke råd til å ikke være her. Og dessuten er det liksom meg.