Jeg danser skamløst og sjølforherligende til Bodø City. Leser ikke om de to hundre viktigste personene i psykologiens historie, og husker alle navnene (pluss litt til) etterpå. Drikker meg full på vin istedet, ler meg ihjel, rød-, hvit-, rosé-. Støvsuger kanskje en av femti ganger noen støvsuger her. Spiser pannekaker tre ganger i uka, og havregryn hver dag. Er våken til jeg ikke klarer mer. Oppdager at Ingeborg faktisk er Det godes idé (i motsetning til han på exphil-forelesningene). Har 11 kroner på kortet. Knuser hjertet i en million biter, men det er sikkert best osv. Ser at alle bare _glir forbi_. Sover ikke. Synder ikke.
Men jeg trenger visst ikke å bekymre meg over det som har hendt, for om 100 år, om 100 år er alt glemt!
SvarSlett(Og jeg skal jo leve lenge...)
Så fantastisk, dette minner meg om noe jeg postet en gang. Søt du er forresten. ASL? plx plx :-)
SvarSlettMinner meg også om noe du skrev en gang, men var ikke _meningen_ å _herme_! Knis, ur qte.
SvarSlett(Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi aldri bli..)