Vlogg 7

“Vi var inne. Verden var ute. Vi snakket om den, men vi forholdt oss ikke til den.

Akkurat i de øyeblikkene, følte jeg at vi kjente hverandre. At du visste noe om meg. Men jeg merket at når vi reiste andre steder, var vi ingenting. Du skjønte det ikke med en gang, for du fortsatte å smile. Jeg smilte ikke, men jeg forsynte meg av det som var.

Så danset vi under oktoberhimmelen. Jeg sa at det er årets vakreste himmel, du lo, men jeg tror ikke du forstod hva jeg mente. Du snurret meg rundt til jeg falt. Jeg ville danse mer, du dro meg med inn igjen.

Av og til når jeg ser tilbake på dem som har betydd noe, stopper jeg ved deg. For det ble aldri helt det samme med de andre, sjøl om det var lettere.

Jeg kjenner det ikke, det gjør ikke vondt.

Så hvordan ser jeg ut når du tenker på meg?”