Vlogg 4

Now go and show them that the world stayed round. Babylon. Kjære Audun.

Det sies at det er viktig å kunne le av seg sjøl. Jeg tror dette er en oppskrytt egenskap. Det er farlig å le for mye av seg sjøl. Det ender bare med at alle ler av deg. Det kan være en god ting. Det ufarliggjør situasjoner. Folk som smiler er som oftest lettere å ha med å gjøre enn ..

.. andre mennesker. Men av og til er det fint om noe betyr noe. At det ikke bare er tull. Å le av livet er feigt. Akkurat som meg. Og, du vet, lillebror, bli inte som jag.

Det har vært ganske flott å være meg den siste tida. En vakker natt for ikke lenge siden, drømte jeg om Audun. Audun er viktig. Han forsøker å bidra til fellesskap og gode tider, men møter en del teit motstand. I drømmen min strikket jeg votter til ham. De var rosa med striper. På den ene stod det ”Super”. Super er bra. Macen min heter Super. Det er forøvrig en lekker liten sak, som jeg har blitt veldig glad i. Jeg tror Audun ble ganske glad for vottene. Han hadde dem i hvert fall på seg. Svein ble sur. Svein fikk ikke votter. Ingen andre heller. Audun smiler hele tida.

Det er ikke så lett å være verdensborger. Du ser det nå i jula. Jeg bekymrer meg for alle slags trivielle ting, og jeg glemmer ofte de viktige tingene. I den grad jeg vet hva som er viktig. Jeg husker det av og til, men jeg glemmer det alltid når det betyr noe. Jeg synes synd på meg sjøl for at jeg må klatre ned en stige. Andre synes synd på seg sjøl for at de ikke har noe sted å være i jula. Mine problemer er altså av ubetydelig art. Det kan være greit å huske på, men også unødvendig samvittighetstyngende når jeg føler meg minst i verden.

Så kan vi filosofere videre på dette, men jeg tror det meste er sagt. Det er kanskje nok. Kanskje finnes det et sted der det ikke gjør noe at alt jeg sier bare er variasjoner av det samme, og alltid bare handler om dette ene som det alltid gjør. Jeg har snart helt fullstendig grep om historien min.

Det er uansett vanskelig å fortelle noe annet. Når jeg vet hva som er viktigst av alt – hvorfor skulle jeg fortelle den andre historien? ”Jeg vil ikke mer”.

Det hadde vært sterkt.