Mitt mikrokosmos

Nyttårsaften 2012

2012-02-09T17:23:00.001+01:00

Hei vloggen! I år kommer nyttårsbildene sent, men de kommer i hvert fall. Det er vel andre gang i denne vloggens historie, men jeg feiret nyttår de andre årene også altså (så vidt jeg husker). Sånn så det ut denne gangen:

Julius var vert og hadde Milla under armen.

Hei, meg.

Magnus var i Bodø og lekte klanmedlem.

Sammen med mange av mine favoritt-festdeltakere!

Til slutt en bonusfilm med våre beste, stakkarslige forsøk på det klassiske nyttårsbildet.

Godt tjuetolv!

Motorsag, grønnsaker, kort fra "sikkert de nye naboene" og kjempe-knall-bon-boner.

2011-12-26T09:23:00.002+01:00

Hallåå

2011-12-02T01:17:00.002+01:00

Hej bloggen! Här kommer en bild på mig från biblioteket där jag spenderar all min tid för tillfället. För att jag är så jävla smart. Eventuellt trög.

Okej, jag har bara varit där två dagar den här veckan. Men det känns som all min tid. Dessutom borde jag ha varit där när jag inte var där.

Sånt som jag mår dåligt av:

Att jag måste läsa till examen...
Min blogg.

Sånt som jag mår bra av:

Att det snart är jul!
Att jag snart ska flytta till en förhoppningsvis större lägenhet!
Chokladbulle.
När pensum omhandlar pakistanska män som har 11 flickvänner och en fru som anar ingenting alls.
Grapefrukt.
Tror att mamma har skickad mig en adventskalender! Åh, vad jag är bortskämd. Har dock inte hämtat den på Posten än...

Så. Det goda vann!

Puss.

Tätt intill dagarna

2011-11-17T17:57:00.004+01:00

1. Klør en kattepus bak ørene.

2. Tenker at nå må jeg vel begynne å lese til eksamen snart.

2b. Men det er mitt tredje år på universitetet, og jeg vet jo at det alltid går bra til slutt. Lurer på om vissheten om dette kommer til å ødelegge for meg? At angsten aldri kommer sånn som før, at jeg ikke blir ferdig med pensum, og at JEG STRYKER PÅ EKSAMEN!?

3. Spiser bolle og drikker kaffe.

4. Har fått nytt objektiv i posten, hurra! Men det skjer ikke så mye pent rundt meg akkurat nå, så jeg har ikke brukt det nok. Testet det på STV-jubileet i helgen (gøy!) da, men jeg var for full, og jeg tror det var for mørkt, og dessuten har jeg hørt at en ikke skal ta bilder på sideloftene.

5. Favorittordet er angst. Eller ångest.

6. Les denne!

Fødselsdag og ingen kakebilder

2011-11-13T14:51:00.000+01:00

Når min strålende venn fylte 21 hadde hun så klart selskap med masse bodøværinger og noen andre. Jeg skjønner at det blir et feilforhold mellom tekst og bilder her, siden dere bare får se to og en halv person, men det er sant altså. Det var mange der!

To linker til slutt:

For to år siden

Og sangen

Svart/hvitt-vloggen

2011-11-09T02:19:00.000+01:00

Hei Bakklandet!

For dem som lurer på det, er det der jeg bor. Og det er helt strålende. Kort vei til Midtbyen, gamle trehus, brosten å snuble i, den store Choco Boco-en, elven å gå langs til busstoppet og Studentersamfundet.

Nummer hundreogto

2011-11-06T18:19:00.000+01:00

Når Sivert kom på besøk til Trondheim og spiste pizza for noen uker siden. Har nesten ikke tatt bilder siden da, for det brukbare objektivet mitt er ødelagt (!!!), og det er stort sett altfor mørkt både ute og inne uten blits med kit-linsen. Har bestilt et nytt objektiv <3, men har hørt at det ikke kommer hit før i slutten av november. Lite bilder av mig og mitt spennende liv for tiden altså! Men neste år skal jeg ta en million bilder så klart.

Stay tuned.

Jubileum!

2011-11-05T19:31:00.010+01:00

Vloggen vokser, akkurat som meg, litt sakte.

IMITI

2011-10-13T07:28:00.005+02:00

Rett før og rett etter at navnet for UKA11 ble avslørt forrige onsdag. Det ble Imiti! Navnet skal alltid ha tre betydninger, og jeg tror at tradisjonen også krever at noen av dem må være litt diskutable. Jeg er ikke UKEfunk, men Student-TV gjør flerkameraproduksjoner hver dag hele festivalen, så vi får fortsatt lov til å være på Samfundet døgnet rundt om vi har lyst til det.

Jeg skulle være med i kamerateamet da Antony & The Johnsons spilte med KORK på lørdag. Dessverre endte en lang dag i Dødens Dal med at Antony ikke ville bli filmet likevel. Så da ble det heller ikke behov for noen kamerakvinner, og jeg ble enormt og altfor skuffet. Jeg så konserten fra bak de bakerste benkeradene i stedet, og fikk bare en sjelden gang et glimt av dem som var på scenen. Men det gjorde ingenting, for det handlet om musikk og et lysshow som et par ganger fikk publikum til å løfte hodet og være aller mest opptatt av små rosa skyer laget av lys og røyk. Det var, med hånden på hjertet, mor og far i døden, en av de aller fineste konsertene jeg har vært på noen gang. Hylte og skrek i lykkerus sammen med Oliver på slutten, og da det var helt ugjenkallelig over utbrøt jeg bare "åhh". På veien hjem tenkte jeg at jeg hadde fått et nytt favorittband.

(Men vi fikk filme Lørdagsrådet på en torsdag. Jeg var bildemix, og klarte stort sett å trykke riktig på knappene. Du kan se det her!)

Festen i oktober

2011-10-12T02:18:00.001+02:00

I går var jeg på oktoberfest, og slet med balansen. Var skeptisk til det hele før jeg dro, men skjønte fort at dette var greien. Drikke øl hele dagen, se på mennesker i rare hatter og velte tårn av glass.

Minst tusen fulle studenter sang med på "Forelska i lærer'n" midt på dagen i Norges mest harry studieby, og jeg elsket det.

Det MAGISKE teltet i Dødens Dal og masse mennesker i ikke-så-veldig-autentiske lederhosen.

Avslutningsvis forsøkte jeg å spise pizza, sensuelt.

Høstens beste mandag! Fikk meg til å heie på studentlivet litt mer enn jeg gjorde dagen før.

Science Museum

2011-09-15T00:13:00.002+02:00

En dag i sommer var jeg på Science Museum og skulle finne ut hvem jeg var. Jeg tror ikke spørsmålet ble besvart, men det kan hende jeg bare har glemt hvordan det var.

Prøvde å finne noe annet spennende å se på, men jeg hadde aller mest lyst til å se på dinosaurene på et annet museum.

Fant noen fine biler fra gamle dager!

Etterpå gikk vi og spiste pannekaker, jeg så sånn her ut. Hei!

Magnus tok en mataktig pannekake med tre oster, jeg gikk for dessert. Det var et dedikert pannekakested, så jeg syntes jeg måtte gå for noe mer avansert enn crepe med nutella. Det ble denne med bær, iskrem og mørk sjokolade. Bare at servitøren kom løpende med den tilhørende iskremen da jeg var ferdig med å spise pannekake. Pannekaken var ok til ok minus, men isen var dødsgod!

Så drakk vi kaffe, og etterpå dro vi hjem for det var ikke til å holde ut uten tak i alt regnet.

Magnus!

Valgnatt! Det viktigste er ikke hva du stemte, men at du ikke stemte FrP!

2011-09-13T00:59:00.002+02:00

Sitter her og hører på Radioresepsjonens valgvake, og synes ikke at det gjør så mye at jeg ikke er invitert på en eneste en i virkeligheten.

Jeg føler for å innføre en ny kategori på vloggen: Samfunn. Får så dårlig samvittighet og selvbilde i tider som dette! Jeg vil jo være et engasjert og takknemlig menneske. I stedet er jeg omtrent ikke opptatt av noe som helst av det som foregår i politikkens verden. Det angår meg ikke, jeg har det bra.

Før det plutselig er for sent. Før det plutselig går mot borgerlig flertall hjemme i Bodø.

Jeg stiller meg _hoderystende_. Høyre er i hvert fall et ordentlig parti, men FrP dere. Hva er det med FrP som noen ønsker? I det hele tatt? Dette er selvsagte spørsmål. Men det at folk fortsatt stemmer FrP gjør at jeg tenker at vi må snakke mer om det selvsagte. Stille spørsmål til hverandre, og ikke alltid tro at folk er i stand til å tenke sjæl (og mene). Slå fast de poengene vi lar være å slå fast fordi vi synes det er gjort så mange ganger før. Selv om vi har spist veldig mye med teskje, er det fortsatt noen der ute som ennå ikke er blitt servert. Jeg tror virkelig at opplyste og snille mennesker ikke stemmer FrP. Åh, nå inspirerer jeg meg selv. Før neste valg skal jeg opplyse andre, være snill sånn at de også vil være det.

Men først må jeg opplyse meg selv, for jeg kan alt for lite til å være stemmeberettiget. I mellomtiden stemmer jeg med hjerte, uvitenhet og oppdragelse. I år har jeg dog vært illojal (men ikke utro).

Edit. Morsommere å kalle den for makrokosmos enn samfunn.

Brighton!

2011-08-30T21:20:00.000+02:00

En onsdag i juni byttet vi tog tre ganger fra London til Brighton! Søsteren min pleide å bo der før, så jeg har vært der før, og vet at homsehovedstaden er minst like fin om sommeren som den er lovely in the fall.

Magnus fikk maltesermilkshake på Shakeaway, og jeg fikk kirsebær.

Mih.

Vi gikk ut på piren, tok bilder av byen, og havet. Lenger ut fant vi noen spilleautomater. Jeg tapte alt, men Magnus vant en katt + 3 x kjærlighet på pinne.

Etter at vi hadde spist middag på en, ikke særlig, fotogen indisk vegetarbuffet, kom vi oss etter hvert til en sykt trivelig og veldig engelsk pub der vi ble sittende noen timer og skrive postkort og sånn.

Da vi gikk fra puben hadde alle butikkene stengt! Så vi gikk litt rundt og så på gater med fargerike hus og tegninger til det nærmet seg avgang for toget. Tok bilder i denne trappen helt til det kom noen.

Så tok vi toget hjem til London. Vi husket ikke hvor vi skulle bytte, men kom oss frem fordetom.

<3

Konnichiwa!

2011-08-30T16:10:00.000+02:00

I dag begynte jeg med japansk! Så langt har jeg skrevet navnet til læreren på tre ulike skriftspråk. Alle virker superavanserte, og med det mener jeg at de består av streker og kruseduller. Det er et vokalbasert språk, så det sies at det skal bli enklere å snakke enn å feste på papiret. Allerede nå kan jeg lære dere et japansk ord! "Penn". Det betyr penn.

Ellers har jeg rødt hår, og ingen kjenner meg igjen.

Dragvoll, elskede.

2011-08-28T22:02:00.003+02:00

I morgen starter høstsemesteret på Dragvoll. Endelig! Jeg skal delta på første forelesning i faget språk, kjønn og etnisitet. Et fag jeg har gledet meg til å ta siden jeg oppdaget at faget fantes for ett år siden! Skal gå i klasse med tjue jenter og to gutter, og jeg tror det blir helt strålende.

Jeg er ganske nerdete av meg, la oss innse det. Jeg synes det er underholdende å lese artiklene på pensum. Jeg utsetter det stort sett til siste liten, det er ikke det. Men når jeg kommer i gang ønsker jeg alltid at jeg hadde begynt tidligere, sånn at jeg kunne kost meg mer med stoffet. Aller best liker jeg å lese artikler om hvordan menn og kvinner snakker. Forskjeller, likheter. Jeg tror ikke på alt jeg leser (kritisk til forskningen må vite). Men jeg synes det er morsomt? Av og til blir jeg irritert på meg selv. Når jeg leser at "det er typisk kvinner at ..." og jeg kjenner at dette stemmer helt på en prikk på meg. Og jeg ikke har tenkt over det. Noensinne. Da føler jeg meg dum en stund. Så leser jeg kanskje litt om hvordan menn ØDELEGGER FOR ANDRE MED SIN AGGRESSIVE DISKURS, og så blir jeg forbandet på sånne menn i stedet for på meg selv.

Språklig kommunikasjon, gleder meg til å grave dypere i deg. Denne høsten skal jeg begynne å lese tidlig.

Ulrikke Wenberg
Snart bachelor i språklig kommunikasjon

wenberg@ntnu.no

Sommerferien

2011-08-27T02:04:00.001+02:00

Nå er det mer enn på tide å se på bilder fra sommerferien! Vi begynner med Taste of London.

Taste of London er verdens største matfestival! Og vel verdt pengene om man slipper å betale fullpris, synes jeg. Spesielt om det er noen andre som inviterer og betaler uansett. Takk!

Vi fikk gå rundt på området og smake på mat sammen med tusenvis av andre interesserte, drikke vin og høre foredrag om sjokolade. Jeg likte best å spise bøffelmelkisen. De hadde en som smakte akrobat akkurat som HaPå (nam!), men den på bildet smakte litchie. Man kunne også kjøpe større porsjoner med mat, eller kakestykker, for lekepengene man fikk utdelt når man gikk inn på området. Det var lite vegetarisk mat, så klart. Men vi kjøpte det kakestykket. Og en kokosnøtt for å lindre smertene etter at Magnus smakte på den nest sterkeste chilisausen som finnes.

Etterpå løp vi glade, men trøtte på kino for å se Green Lantern. Den var ikke bra, men det var 3D-visning og jeg ble underholdt.

Comin' up: Brighton, Science Museum, Lion King-musikalen!

Nå begynner vi på nytt

2011-08-25T11:59:00.003+02:00

På tirsdag var det den første "ordentlige" skoledagen, og vi feiret høstsemesteret med sushi fra Sushime på en benk med utsikt over byen. Og dagen før feiret vi også, noe annet, med en flaske vin på Mormors. Der var det også en gjeng faddere og fadderbarn som begynte å kle av seg og jeg så på dem og sa "sånn var det ikke i min tid". Tenk så fort en blir bachelor! Takk gud for mastergrader.

Nå gleder jeg meg til hundre hverdager, fattigdom, knekkebrød med ost, formiddager med russiskundervisning, Avisa Nordland på biblioteket, kommunikasjonsforelesninger, leking og jobbing med Student-TV, linjeforeningslunsjer, å ta "Datamaskiner Grunnkurs" på Gløshaugen sammen med dem som skal bli noe her i livet. Og dessuten en og annen flaske med vin, netter på hyblene, konserter, UKA, fødselsdager, Samfundet, Ludimus-arrangementer og alt det andre som gjør at de helt vanlige dagene også virker så enestående.

Festivalkledd

2011-08-19T14:19:00.001+02:00

Har akkurat spist frokost. Brødskiver med et hull med egg i i midten. Og så gikk jeg i barndommen med et stort glass kefir med sukker. Har på meg denne skjorta som jeg kjøpte på et salgstativ på Fretex en eller annen gang på videregående. Som jeg aldri har brukt til noe. Før nå, i mangel av noe annet behagelig å ha på meg. Bor sammen med noen, så prøver å ikke spise frokost naken i stuen. Pappa sa "ny kjole igjen?" og Sivert sa "fin!" Får meg til å tenke at her kan en ikke stole på noen.

Nå skal jeg på polet, og så er jeg klar for parkenfestivalen. Sommerens siste lille krampetrekning.

Jeg lever!

2011-08-07T20:56:00.004+02:00

På fredag hang jeg opp vanvittig mange Øyaplakater. Sånn at jeg kan se Håkan for tredje gang, uten å måtte betale for passet. I morgen skal jeg pakke, og sette meg inn i all musikken for å finne ut hva jeg ellers bør se. HEHE. Skal se Pulp, Kaizers, Kanye, Veronica Maggio, Noah and the Whale og Bendik i hvert fall (hvis det ikke kræsjer). Ja, og så Fleet Foxes, James Blake, Explosions og Lykke Li. Håkan så klart. Men viktigst av alt skal jeg møte lillebroren min, ordentlige venner og vloggvenner. Drikke øl og få vondt i beina på grunn av for store, upraktiske sko. Le høyt, og forhåpentligvis få gåsehud innimellom. Gleder meg nesten som jeg ville gjort da jeg var 17.

Etter at jeg hadde kvittet meg med hundretusen plakater, lagde jeg den her salaten. Så satt jeg meg i hagen for å vente på en som lovet å ta med en øl og en mobillader til meg. Blåmuggosten var god, resten av maten var helt ok. Ølen kom, men uten mobillader. Vil jo ringe min beste venninne og få høre fantastiske historier fra en sommer i USA. Virkeligheten overgår alltid bøkene, filmene, fantasien. På godt og vondt. Heldigvis.

Dette er meg og ølhunden.

Ut og mate måse

2011-07-10T22:03:00.001+02:00

Syklet tre mil til hytta på fredag. Tok selvsagt bilde av Landegode med solen bak underveis. Cirka halv tolv? Innså jo hvor klisjéfylt dette bildet er før det stoppet to biler og tok akkurat samme bilde fra akkurat samme sted. Tror det finnes et postkort som ser identisk ut.

Framme i Festvåg!

På lørdag dro vi på fisketur i den minste båten i hele Festvåg.

Ut mot Engan-siden. Verdens fineste sted, mente farfaren min og byttet navn fra Johansen til Engan. Kommer ikke så godt frem på bildet det med verdens fineste. Men men.

Sivert var skipper!

Jeg fikk 4 makrell på en gang! Pappa ropte "nei, nei, nei" og "dette er det verste jeg har sett". Så kastet han den ene på havet igjen, for han hater makrell.

Flyktet fra makrellstimen og satte kursen mot land.

Men først matet vi måse med innvoller. Nam nam nam.

Den her var minst redd.

Kom tilbake til hytta. Pappa sa "vi skal IKKE grille makrellen ennå", så jeg stekte vafler i stedet.

Pappa!

Utaførr vinduet søng en vind

2011-06-29T23:02:00.005+02:00

Dagen etter den dagen det var så varmt, tok jeg bussen til Bodø, for jeg hadde lyst til å treffe noen bodøværinger før jeg skulle reise videre. Jeg kom frem på ettermiddagen, og utsikten fra kaia der bussen stopper var sånn her.

Etter at jeg hadde vært hjemme og sagt hei til huset til mamma og pappa + stjålet en flaske vin, syklet jeg til Julius i Ormen Lange. Til å begynne med måtte Audun og Julius skype litt med Sirkus Eliassen.

Sondre var der!

Julius!

Og Peter!

Jeg syntes det føltes sykt rett å røyke sigaretter for andre gang i livet... Sist var på Trænafestivalen i 2008.

Julle danset på trappen...

... og i hagen.

I totiden syntes guttene det var på tide å dra på byen en tur. Men jeg var litt trøtt, og sa jeg skulle sykle hjem.

Audun overbeviste meg om at det ikke skadet å sykle innom Bodø City en tur først.

Julius var ikke ferdig med å danse, så han tok med seg Sondre opp på taket av brannstasjonen.

Da vi hadde klart å bevege oss til sentrum, syntes jeg det var for fint vær til å dra inn noen steder, så jeg og Audun syklet ut på Moloen og spiste is og så på Nyholmen i stedet.

Deilige sommernatt!

Hej vloggen.

2011-06-26T02:04:00.004+02:00

Så er jeg hjemme i Bodø igjen. Etter å ha kjørt nordre Nordland rundt med Stine-Elise, vært ti dager i London og hvilt ut et par dager i Trondheim. Jeg mistet bankkortet mitt den siste dagen i London, sammen med laktasetablettene og de nye strømpebuksene mine. Ellers har jeg hatt det s t r å l e n d e! Tror vi skal snakke mer om det senere, jeg har en million bilder.

Etter den lille bankkort-ulykken snudde hellet da jeg landet på norsk jord igjen, og jeg fikk en ny koffert av Norwegian fordi de krevde å få skylden for å ha ødelagt kofferten min. Men den har alltid vært sånn. Faktisk reparerte jeg den på stedet, men de insisterte på å få gi meg en ny fordetom. Takk! Og i går var jeg innom hybelen min en liten stund for å skjule det verste, før pappa skal låne den mens han er sammen med lillebroren min på Skandia Cup neste uke. Mens jeg ryddet kom jeg over en avglemt konvolutt med 700 kroner i (Jeg tror kanskje jeg er det mennesket i verden som flest ganger har rotet bort penger, aldri savnet dem, og så funnet dem igjen. Jeg velger å elske denne egenskapen ved meg selv.) Senere oppdaget jeg at jeg hadde fått et nytt bankkort i posten fordi ett av mine fire Visa-kort var på vei til å gå ut. Så nå er alt i orden igjen! Bortsett fra at jeg tror jeg glemte det nye kortet i Trondheim, og at jeg kunne trengt et par nye strømpebukser til i kveld.

I dag tok jeg dagtoget fra Trondheim til Bodø. Ti timer nordlandsbane, kaffe på termos kokt med mye kjærlighet, bøker å lese, ingenting som stresser, og alt godt. En konduktør som jeg kjenner, for hun er fra Fauske, og som slår av en prat og ber meg om å hilse alle, alle kjente. Så: tilbake til det deilige småbylivet. Hvor taxi-sjåføren etter å ha grublet på adressen min en stund sier "Heter du Wenberg til etternavn?" og jeg sier "ja" og han lyser opp i hele ansiktet og nesten roper "Du er jo så lik dem også! Næmmen kor artig. Jeg kjenner dem jo alle sammen, han Jan, ho Grethe, ho Elisabeth". Så viste det seg at han hadde jobbet på Fauske Camping for minst 20 år siden, og det gjør oss jo nesten til kolleger, og det synes jeg også var litt gøy. Lille, lille Nordland, nå er jeg klar for å gi deg aaaall my love igjen for et par ukers tid.

Vi begynner med å feire at min galeste, beste venninne snart er 21.

Bringebær

2011-06-10T07:34:00.000+02:00

Jeg merker at denne vloggen, i det siste, har handlet veldig mye om hva som befinner seg i fryseren og kjøleskapet mitt. Men alle studenter der ute, vet jo at det er litt sensation med masse gratis mat. Og jeg har funnet nye skatter. I fryseren finnes også bær som noen andre har plukket sist det var sommer.

Så nå spises det bringebær med melk og sukker. Og jeg tenker at alle dere som tror at jordbær er tusen ganger bedre enn bringebær, aldri har smakt på disse bringebærene. Søtere enn honning, mer rosa enn det rommet jeg drømte om å ha som femåring og tvers gjennom sommer. Det finnes veldig få jordbær som kan måle seg med disse bringebærene. Men når jeg spiser dem får jeg litt dårlig samvittighet. For de forsvinner så fort, og jeg har ikke spurt, og noen andre enn meg har brukt timer av sine liv på å plukke dem ett og ett. Men hvordan skal jeg slutte? Omnomnomnom.

Kom på besøk, så skal jeg lage bringebærpai, og ta tablettene så vi kan spise med vaniljesaus eller -is.

Sånn at jeg ikke glemmer det

2011-06-09T22:19:00.005+02:00

Det var sommer i dag. 30 grader, skyfri himmel og så godt som vindstille.

Jeg var på jobb, men i dag var jobben å henge med reiselivsnæringen på Fauske (som blant annet inkluderer de ansatte på Statoil). Vi fikk kjøre båt! Og havet er det beste stedet å være en solskinnsdag. Vi dro til Sjønstå, som nå er mitt nye favorittsted på Fauske. Det var like før jeg kjøpte en sånn t-skjorte med Sjønstå i et hjerte. Dessuten traff jeg en hyggelig ung kvinne på 21 år. Fra Fauske! Og hun har sagt at vi snakkes på facebook. Omg, omg, kanskje jeg er på vei til å bli kjent med noen under 70 her.

Tuva 05.06.11. Var på dette fjellet for to dager siden sammen med mamma som kalte det "mitt fjell" og "det fineste fjellet på HELE Fauske" til mennesker vi traff underveis. Så spiste vi brødskiver med omelett og snakket om verdens fineste steder som alle er i Nord-Norge. Alberta, Canada nærmer seg litt, og det er fint på Vestlandet også. Men det regnet da mamma syklet i Geiranger.

2011-06-07T20:43:00.000+02:00

Sammen er vi mindre alene

2011-06-04T20:04:00.003+02:00

Skrev i forrige innlegg om min ensomme idyll, men jeg har ikke tilbragt en eneste natt alene her siden den første. Mamma kom på overraskelsesbesøk til meg på tirsdag for å være litt sammen med meg mens hun hadde sjansen. Onsdag kveld kom Stine, og underholdt meg til langt på natt og ba som vanlig om et liv. Jeg tror kanskje at det beste for Stine, av og til, er å gi bort litt av sitt til noen som faktisk ikke har et.

I går kom mamma og pappa innover igjen. Jeg skulle egentlig til Lofoten i helgen (med Stine!), men det er så dårlig vær. Så foreldrene mine har fortsatt mulighet til å være sammen med meg. De hadde med seg tre bæreposer mat, sånn at jeg slipper å gå til butikken i løpet av de neste to månedene. Ti kilo grønnsaker, saftis og vaniljeis i fryseren i fall jeg får gjester. Og masse bønner, linser, laktosefri melk og andre matvarer mamma mener kan bøte på den prekære proteinmangelen hun tror jeg lider av. Etterpå fridde pappa til mamma for ørtende gang, men hun venter fortsatt på at han skal lære seg å gjøre det på en ordentlig måte.

I dag har det regnet vannrett. Og haglet! Jeg synes synd på hvert dyvåte menneske som kommer inn hit og er villig til å betale omtrent hva som helst for å få lov til å komme inn hvor som helst. Så synes jeg litt synd på Norge som ikke klarer å være en bedre vert. Som den ene turisten sa i det han ristet av seg noe av vannet og oversvømte resepsjonen: "It's YOUR weather". Mamma syntes det var en perfekt dag å dra til gartneriet, men hun mistet motet da vi kom tilbake til hagen, og bestemte seg for å overnatte hos meg enda en natt for å se om det er mer fristende å plante ut blomstene (og urtene som jeg har lovet å bruke) i morgen.

I går leste jeg forresten ferdig Spis, elsk, lev. Og jeg oppgraderer den fra elendig til "dårlig, men ganske informativ". Unnskyld forfatteren, jeg var for hard mot deg etter 28 sider.

Hei Skysselvika!

2011-06-01T14:29:00.001+02:00

Nå er det ordentlig sommerferie. Sommerferie på den måten jeg alltid har gjort det. Uvant stille så langt, og jeg har glemt mobilen i Bodø, men dog. Sommerferie!

I går flyttet jeg inn på det rosa rommet. I huset til oldeforeldrene mine, nederst i en bakke hvor det bare bor mennesker jeg er i slekt med. Nå har jeg et hus helt for meg selv. Med halvstekte rundstykker i fryseren, appelsinjuice og plommesyltetøy i kjøleskapet, og masse tysk sjokolade i kjøkkenskapene som jeg forsøker å ikke spise. Her skal jeg tilbringe de fleste av nettene denne sommeren, tror jeg. Jeg har faktisk en del andre planer, og om det skulle slå til med strålende solskinn i Nordland, er det andre steder enn alene i Skysselvika jeg vil være når arbeidsdagen er over. Men det er deilig, i en periode, å få være ensom, lese bøker, tenke, se ut av vinduet, og ikke burde gjøre noe som helst.

Jeg lengter alltid til dette hele vårhalvåret. Men gi meg noen dager med arbeidet, så snakker jeg nok mest om å få meg en annen sommerjobb neste år. Det er ærlig talt på tide, men jeg har ikke råd til å ikke være her. Og dessuten er det liksom meg.

Bodø state of mind igjen

2011-05-31T02:45:00.006+02:00

Åh! Jeg er hjemme! Hjemme med en sofa som er perfekt å sove på, det fine maleriet som søsteren min har malt over sengen og stuen uten TV hvor jeg og mamma underholder oss selv med å høre på at pappa og lillebroren min (og ikke kompisen til lillebroren min) ler høyt og konstant mens de ser på noe som helt sikkert ikke er noe morsomt i kjelleren.

Jeg har begynt å lese igjen. Etter en intensiv eksamensperiode, er lesehastigheten fortsatt ganske høy, så jeg slipper å kjede meg mens jeg venter på at hjernen skal oppfatte hva som står. Jeg har valgt Spis, elsk, lev som badebok fremover. Har badet to ganger i dag, men vi er fortsatt i Italia. Vi skal til India og Indonesia òg for å jakte på meningen med livet og sånn. Boken er elendig. Jeg trodde jo ikke noe annet, så hva tenkte jeg på da jeg plukket den ut av bokhyllen? Vel først og fremst ingenting, og så kanskje at "jeg har jo ikke lest den". Den er virkelig dårlig, tro meg, jeg liker nesten alle bøker jeg leser, men dette er det mest oppskrytte siden kanskje Alkymisten. Men, til tross for at jeg nå leser boken fordi det er litt givende å kunne snakke nedsettende om noe, inspirerer den meg. Mens jeg leser har jeg lyst til å lære meg italiensk bare for at det er fint. Og så har den lært meg at italiensk ble valgt som skriftspråk i Italia på 1500-tallet fordi en syntes at det var den vakreste dialekten som noen gang hadde blitt snakket i området. Dante hadde skrevet Den guddommelige komedie på dette språket, som ble snakket i Firenze på 1300-tallet, og mente at å skrive poesi på latin var "å gjøre litteraturen til en hore". Og siden jeg synes prostitusjon er mest gøy på film, og ikke så mye i virkeligheten, må jeg jo lære meg italiensk.

Sommerferie!

2011-05-26T10:00:00.002+02:00

Ganske frisk student i begynnelsen av årets hardeste to uker.

Gal jente siste natt.

Nå gleder jeg meg mest til å sove. Helst uten å våkne halv fem hver morgen med hjertet i halsen for jeg tror at klokken er minst 11, og tanken "jeg har to bøker å lese i dag". Håper kanskje å bli relativt sane igjen før vi er i juni. Når jeg har hvilt noen dager skal jeg forsøke å begynne å spise som et friskt menneske også. So long, love hearts, sjokolade og småsultne nøtter i stedet for lunsj, middag, kvelds. Dere har vært, til stor hjelp. I min tre dager lange sluttspurt. Som for meg opplevdes som en total krisesituasjon til tider. Jeg har vært deprimert og jeg har vært euforisk.

Men det e nåkka med det. Godt å vær litt sliten. Kjenn at man har gjort nåkka.

Student-TV, småbrødre og pur, pur ungdom

2011-05-22T23:44:00.006+02:00

I helgen kom Jonas på ganske overraskende besøk til meg! Vi gikk på Godt Brød og spiste boller med blåbær for de så så gode ut, men angret etterpå, for de var ikke det. Så gikk han på UmEU-møte, og jeg i konfirmasjon, nei, det var ikke det, men en markering av ungdomstiden. Etterpå dro vi på STV-galla, hvor semesterets beste og verste produksjoner skulle hedres og feires. På vorset fikk jeg tatt to bilder før batteriet til kameraet var oppbrukt. Så resten av kvelden prøvde jeg å ikke tenke "det blir et bra bilde!" om alle de fine menneskene som lo og lo, men la vær å tenke på en rosa elefant. Jeg og Jonas kjøpte en hybelbong, men holdt selvsagt ikke ut. Så da prisutdelingen var over, gikk vi hjem og lagde mais-og-tomatsuppe. Så sov vi, og Jonas reiste til Oslo igjen halv ni neste morgen.

I alle fall var det en bra kveld, og jeg fikk vann til den spiren av en idé jeg har om å søke en produserende stilling neste semester. Jeg tenker også på å søke som journalist i en eller annen redaksjon i Under Dusken, for Dusken er også så trivelig og det er jo kommunikatør jeg skal bli når jeg blir stor. Ikke kameramann. Samtidig er tanken på å lage Student-TV forlokkende. Det er noe jeg kan møte med masse selvironi. Jeg vet at jeg ikke er blant de beste, kommer ikke til å hate meg selv for at jeg ikke er det, men forhåpentligvis ha det gøy underveis, og lære noe jeg neppe vil få sjansen til å lære meg ellers.

Ilu STV.

Å stille spørsmål, lytte, svare, vere einig osv

2011-05-20T02:13:00.003+02:00

Sjølve menneskets vesen er djup kommunikasjon (både det indre og ytre). Å vere betyr å kommunisere. Å vere betyr å vere for den andre, gjennom den andre, for seg sjølv. Eg kan ikkje greie meg utan den andre; eg kan ikkje bli meg sjølv utan den andre.

Mikhail Bakhtin på nynorsk. Pensum er smått poetisk anlagt. Jeg synes faget mitt er mest spennende, skulle bare ønske jeg hadde begynt litt tidligere med å gjøre all den tause kunnskapen eksplisitt. For om syv timer skal jeg eksamineres i skriftlig kommunikasjon. Jeg har ikke lest hele pensum, men jeg er ganske god på koherens, intertekstualitet og ikke skriveprosesser. Tilbakemeldingen jeg fikk på den siste oppgaven i faget var "jeg trodde ikke du var en sånn student", og jeg svarte "men det er jo eksamen som teller", før foreleseren min betraktet meg med oppriktig skuffelse og sa "ja, du har jo fortsatt litt tid å lese på".

Litt tid jeg valgte å ikke utnytte mens det fortsatt var litt. Så nå sitter jeg fortsatt med kompendiet i fanget, og kan ikke sove, og jeg lover meg selv å aldri havne i denne situasjonen igjen.

Der mitt hjarte er fest med dei finaste, fiiiinaste band

2011-05-18T22:34:00.006+02:00

I år feiret jeg 17. mai sammen med en _skjekk_ mann. Jeg elsker 17. mai! Våknet klokken 6, og kjente meg egentlig klar for å hoppe i bunaden med det samme. Men ventet til omtrent halv 8, før jeg dusjet, strøk skjorter og flagg og gadd å sette opp håret for en gangs skyld.

Jeg hadde den grønne nordlandsbunaden, nordlandshumør og veldig mye kjærlighet til Norge. Magnus kalte meg nazist sikkert 20 ganger. Det gjorde meg ikke egentlig mindre lysten på å svinge med flagget, men jeg følte meg litt for lite blåøyd etter hvert.

Vi spiste frokost med Student-TV, som er tjue år i år akkurat som Den Norske Mustach-Club.

Så gikk vil til sentrum for å kjøpe ~~lakr~~is!

Etter isen, møtte vi samvittighetsfullt opp for å gå i borgertog med UKA. Lite visste vel vi at vi måtte vente i to timer før vi fikk lov til å gå. Og da i et helt annet tempo enn det jeg foretrekker å gå i. Som er fortere enn alle.

Da vi omsider kom til mål, kjøpte jeg pølser til de guttene her. I ettertid er jeg litt usikker på, om det er ok, etisk forsvarlig, for meg å kjøpe kjøtt? la la la.

Og etter enda en pølse gikk vi hjem til meg, sånn at jeg kunne ta av meg bunaden og kle meg ut som norsk flagg i stedet. Så avsluttet vi med å dra i kakeselskap, og var slitne og modige nordmenn etterpå.

Hurra, hurra, hurra.

Handleliste

2011-05-15T18:08:00.000+02:00

- En hund
- En stue
- En ordentlig jobb
- En venn som er AKKURAT SOM MEG SELV

Under Duskens sommerfest 2011!

2011-05-14T13:58:00.003+02:00

Den største fordelen med å være markedsfører i MediaStuds nye markedsgjeng, er kanskje at en blir invitert på festene til tre av gjengene på Samfundet i stedet for en. Og i går var det duket for Under Duskens store sommerfest!

Festen ble holdt i hagen til et fantastisk, digert hus på toppen av en av de bratteste bakkene på Møllenberg. Et sånt hus en så for seg at en skulle flytte inn i, og leve i et enormt kollektiv i, før en ble trondheimsstudent. Dessverre har jeg ingen bilder av det.

Det kom et korps(!) og spilte før festen ble erklært i gang!

Jeg trodde de spanderte champagne på oss, men det viste seg å være brus. Heldigvis hadde jeg med min egen sprudlevin.

Det ble selvsagt grillet. Og hele 11 duskere hadde meldt seg opp for vegetarmat! Jeg ble helt varm i hjertet.

Alle var fine! Fikk lyst på langt rødt hår selv.

Hei!

Et utvalg av Under Duskens uslåelig dyktige markedsjenter!

Det ble holdt en del taler, og publikum var en entusiastisk og takknemlig gjeng.

Men markedsavdelingen klarte ikke å følge hundre prosent med på alt som ble sagt, for vi var litt opptatte med å sende idiotmeldinger til sjefen vår som ikke kunne komme fordi han måtte på den ordentlige jobben sin.

Da det ble for kaldt til å fortsette å være ute, flyttet vi oss inn for å snakke litt mer om hvor fint semesteret har vært, og for å overrekke guttenes gave fra pikene.

De fikk som tradisjonen tilsier en kalender! Innholdet er dessverre for drøyt til å publiseres her. Etter dette sa vi farvel til de som skal slutte, før vi vandret, ikke akkurat i flokk, til Samfundet for å avslutte kvelden på hyblene.

Det var en fantastisk kveld, og jeg begynner å skjønne hvorfor de maser sånn om at det er Samfundet som gjør oss til studenter. (Hjelp, jeg er blitt en av dem).

Følg min blogg med bloglovin

Ung, uoppnåelig, urørt

2011-05-10T17:33:00.000+02:00

Min altfor dyktige venninne Silje og resten av Bendik er Ukas Urørt! Hurra! Æ bi så stolt. Hør på dem her.

Pølsefest

2011-05-05T20:12:00.000+02:00

Siste søndag i påsken pakket Audun meg og Svein inn i bilen sin for å kjøre til Naurstad for å grille. På veien dit fikk vi gjort bra ting som å synge Jag Kommer høyt i bilen, konkludere med at det er verdens beste låt, og få melding fra Tore om at han ventet på Mørkved og hadde Kvikk Lunsj.

Når man skal på Selneshytta må man først parkere omtrent her, så gå en vei som alltid er litt lengre enn man husket.

Audun var litt redd for at det ble for lite pølser, så vi stoppet på Shell på veien for å kjøpe en pakke til.

Gutter.

Jeg gjorde kanskje ikke jobben når det kom til å se bra ut, men pølseimitasjonen min var jo på den andre siden meget overbevisende. Karakter tre pluss?

Og det var den første ordentlige vårdagen i Bodø. Hallo, kom midnattsol.

Bendikdag

2011-05-05T13:53:00.000+02:00

På lørdag var jeg i nesten-overnattings-bursdagsselskap hos et av mine favorittmennesker, SiljeH. I juni skal hun flytte inn hos meg! Hurra! Men det er mulig at hun må legge artistkarrieren på hylla, for vi har ikke plass til noe studio hjemme hos oss.

Her er det noe varierende bildekvalitet, men flott at Andreas matchet vloggen med skjorta si!

God arbeiderdag, alle!

2011-05-01T18:00:00.002+02:00

Flott!

2011-04-06T23:44:00.000+02:00

- Husverten reparerte dusjen nesten med en gang den ble ødelagt

- Ble markedsfører for Student-TV, Under Dusken og RadioRevolt forrige uke

- TV-gjengen!

- Skal se Kaizers på lørdag

- Forstår at det blir vår i år igjen

- Tenker at studiet mitt er helt rett! (Og så går det over, men det er bare fordi jeg er voksen og nervøs for karrieren.)

- Tar toget til Oslo om 6 timer. Har allerede pakket!

- O Valencia!

På fødselsdagen

2011-03-31T00:03:00.001+02:00

Etter at jeg hadde fått bolle og laktoseredusert latte + pakke av Ingeborg på skolen, traff jeg Silje på Fairytale Cupcakes.

Hun kjøpte en muffin med bringebær til meg. Den så selvsagt bedre ut enn den smakte, men den var veldig god òg.

Hanne var også der, og hun og Silje tok med karamell, som man ser.

På kvelden møtte jeg Magnus og spiste vegetarburger, som ikke var en burger, men en sopp, og drakk øl på Mikrobryggeriet. Jeg fikk krone på hodet og gaver på bordet, hurra! Så så vi Norwegian Wood på kino. Boken er best. Men filmen var pen den også. Syntes at det var veldig mange scener med folk som tenker på ting som var vanskelig å få noe ut av. For man kan jo ikke se hva folk tenker, stort sett. Men da jeg snakket med mamma om det, sa hun bare "men det er jo akkurat sånn Murakami-bøkene er".

Etter filmen tok vi med oss løvenes konge på Brukbar, og drakk drinker med ingefærøl for det synes vi er så gøy.

Litt stas å bli 21 er det jo.

Ambitions are already starting to fade

2011-03-30T17:06:00.002+02:00

Den store karrieredagen ble jo avlyst på Dragvoll på grunn av at det var umulig å finne nok yrker man kan få med en utdannelse fra humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fakultet til at man kunne forsvare å arrangere den. Men i dag var det bachelordag, så vi i hvert fall kunne få hjelp til å forstå hvordan vi skal gjøre utdannelsen ferdig! Her hadde de da klart å presse inn ett mulig yrke på stand: lærer. Det har jeg jo ikke lyst eller evner til å bli, men de hadde det beste godteriet (det vil si ikke twist eller kjeks med vaniljefyll). Og det så ut som det var i ferd med å bli spist opp av de ansatte, og ikke blivende lærerstudenter, så jeg tenkte at da kunne jeg også hjelpe til.

Jeg: Kan jeg ta en karamell?

Stand: Ja!

*tar 2*

Stand: Såpass ja.

Jeg: Hehe.

Stand: Har du tenkt noe på å bli lærer da?

Jeg: Nei, har tenkt til å bli språklig kommunikatør.

Pause.

Stand: Hva er språklig kommunikatør?

Jeg: Nei, vet ikke, men har hørt at man kan undervise i kultur og kommunikasjon hvis man har ped.!

Stand: Det har jeg ikke hørt om. Du? (til en annen person på stand)

Stand: Hva må man ha for å undervise i kultur og kommunikasjon?

Stand 2: Hva er det? Fag på medier og kommunikasjon eller kunst og håndverk?

Jeg: Nei. Det er et allmennfaglig valgfag.

Stand 2: Et totimers fag. *kremt*

Stand 2: Det er vel ingen spesifikke fagkrav, men det vil vel være relevant med for eksempel nordisk. Hva har du?

Jeg: Språklig kommunikasjon.

Stand: Ja, men hva har du som valgfag da? Om du har et annet relevant fordypningsemne kan du jo bli lærer.

Jeg: Jeg har psykologi.

Stand 2: Du har valgt en veldig merkelig kombinasjon. Du kommer ikke inn på ped. med den.

Jeg: Nei..

Stand: Ingen fare, du trenger bare 60 studiepoeng i noe annet for å komme inn. Og det er jo ikke bortkastet det du har gjort, det vil jo være veldig gode perspektiver å ta med seg inn i læreryrket.

Jeg: Okei, takk skal dere ha. Hade!

Og av dette kan jeg lære: Aldri gå på uinteressant stand, selv om de har karamell.

Ka ska man si? Mih?

2011-03-29T02:21:00.000+02:00

I går kveld ble jeg invitert til Ingrid og Andreas på vafler for å feire at det var den internasjonale vaffeldagen på fredag. Men da jeg kom, en time for sent, sang seks jenter og to gutter Hurra for deg før Ingrid dekket bordet sånn her:

Åh! Så utrolig fint. Får meg til å tenke at jeg også har venner.

Guttene lagde vaffelkveld i tillegg da, så jeg ble ikke lurt. Stekte dem med sjokoladebiter! Tiiips.

25. mars. Realitetsoppdateringer, alderen tynger.

2011-03-25T19:32:00.004+01:00

1. I dag hadde vi forelesning i skriving med Ingvild Rishøi på besøk. Det var kult, hun er forfatter, og dessuten morsom og klok. Minnet meg på at det viktigste for dem som vil skrive er å skrive.

2. På bussen hjem havnet jeg ved siden av en dødssøt gutt som sa han gikk i førsteklasse (på barneskolen bør jeg vel tilføye). Sånt tiltrekker seg jo oppmerksomhet, og etter hvert innledet en dame en samtale med ham og fant det for godt å spørre hun som sitter ved siden av deg, er det mammaen din? Unnskyld, hva? Det er det verste jeg har hørt! I hvert fall i dag. Går det an å tro at det er mulig at jeg har et barn som går på skolen? Det er så hoderystende sjokkerende, hadde håpet at når livserfaringen begynte å vises så skulle den faktisk være tilstede.

3. Ble i bedre humør igjen da jeg viste legitimasjon uoppfordret på Viinmonopolet, og damen i kassen rakte frem en plastskål med kjærligheter på pinne og sa vil du ha en sånn? Da føltes det ikke lenger som om jeg var en mulig storbarnsmor, men heller ung nok til å få leke hos tannlegen og løvemat på flyet.

4. Nå skal jeg ut i snøen og på fest. Deilig med helg etter nok en hard uke på skolen!

Tjueandre mars

2011-03-21T22:20:00.002+01:00

2008:

Jeg ble myndig på påskeferie i Sverige sammen med foreldrene mine, Sivert og Svein (++). Vi drakk øl i skibakken og prøvde å overbevise mamma om at jeg aldri hadde smakt det før. Jeg fikk kameratilskudd, en kjole og en tur til Frankrike noen dager senere i gave. Først var jeg i Paris sammen med familien min, før jeg forlot dem der for å besøke Hedda i Bayeux og klatre i trapper. Hun bakte kake til meg og kjøpte en sjempedyr vin til fire euro, til tross for at hun vanligvis brukte maks to. Så drakk vi vin, og blandet den med brus fordi vi var så unge og lovende. Men ikke den prisbelønnede rosévinen til 4 euro så klart. Den drakk vi ren!

2009:

Jeg hadde nittenårsdag på en søndag, og lørdagen før var jeg på fest i Storgata 6 med alle mine kuleste venner (som jeg pleide i helgene). Det var ikke et dedikert bursdagsselskap, men jeg lot som. Så gøy var det, at jeg mistet halv 4-bussen hjem, og måtte sove der. Da ble jeg dramatisk rasende for jeg ville helst våkne om morgenen og få frokost på sengen av mamma. I stedet måtte jeg ta taxi hjem neste dag for å lage lasagne og kaker til selskapet mitt. Jeg hadde invitert litt flere enn mine foresatte hadde anbefalt, men håpet at kanskje ikke så mange kom. De kom nesten alle sammen, og heldigvis var en del av dem vegetarianere for det ble altfor lite lasagne. Vi var glade fordetom og spilte yatzy og sånt som vi drev med i gamledager. Dagen etter rullet Markus terning for selskapet, og det fikk 5+ med stjerne i margen.

2010:

Jeg fylte 20 i en ny by, men bodde heldigvis sammen med bare jenter fra Bodø. De serverte frokost på sengen, og ga meg en rockering i gave for at jeg skulle begynne å trene hjemme eller noe. Vi inviterte alle som kunne tenkes å ha lyst til å komme i kakeselskap, mens noen utvalgte fikk spise sushi også. Bare fordi det ble for ambisiøst å rulle sushiris til flere enn 12 personer. Elsket å feire bursdager i Oskar Braatens. Vi var veldig festlige!

2011:

Ingeborg har sagt at jeg må møte i kantinen klokken 12 for å få utdelt litt oppmerksomhet. Ellers skal jeg studere, spise muffins, se Norwegian Wood på kino, og ha ~~krone~~ kjole på. Tjueen år! Herregud!

Hei lille ... blogg!?

2011-03-18T19:46:00.001+01:00

Ja, da er spørsmålet: skal jeg fortsette å skrive "vlogg" til tross for at alle som vet hva jeg snakker om når jeg snakker om vlogging stort sett har bevegd seg mot nye jaktmarker, har gått ut av tiden og omtrent ikke finnes? Er det et gyldig argument at et par av dem kanskje leser denne vloggen, eller er det rett og slett håpløst utrendy okke som?

Insomnia

2011-03-12T05:09:00.024+01:00

Jeg tror vi må sove om natten fordi en dag er lang nok. Bare av og til, en sjelden gang, kan vi holde ut en hel natt i tillegg til en dag. Som når jeg er mest forelsket i deg. Da vil jeg aldri sovne. Bare ligge våken og kjenne på oss. Men, når jeg, alene, ikke får sove, blir jeg ulykkelig. For mange tanker kan tenkes i løpet av et døgn. Om man ikke nullstiller seg i løpet av tjuefire timer, om du ikke har opplevd det, blir man så lei av seg selv. Hei, hodet, kan du slutte? Jeg vil at du skal være stille, at jeg skal få sove. Du kjeder meg, du klager for mye og du finner aldri ut av ting. Du tenker deg frem til nøyaktig samme sted, og innser akkurat det samme som før. Jeg orker ikke å følge deg lenger. Jeg vil slippe, drømme, glemme og slappe av. Ikke kjenne etter om jeg er verdt å elske. Så: våkne til en ny dag, i et nytt lys og lure på hva jeg skal spise til frokost. Uten søvn, er det umulig. Dagen er ikke ny, den er en forlengelse av dagen før. Av natten. Og jeg er jo bare et menneske, det går ikke an å begynne på nytt uten start (det er derfor alle begynner å slanke seg på mandager, ikke sant).

8. mars

2011-03-10T23:00:00.003+01:00

På tirsdag var det kvinnedag. Gratulerer med overstått alle strålende medkvinner! Og alle morsomme gutter/menn som skrev på facebook og twitter at det gikk greit fordi de 364 andre dagene i året er forbeholdt menn: Ja, dere har skjønt poenget. Feminisme vil jeg egentlig ikke snakke om, for jeg har ikke lyst til å vite hvor mange mannssjåvinister jeg omgir meg med. Som tidligere psykologistudent vet jeg jo at de lykkeligste menneskene er de som holder fast ved illusjonene sine. Min illusjon: alle er feminister innerst inne.

Noe som derimot er gjennomtrivelig med 8. mars, er at Torill har bursdag. Og at vi i år feiret den med kaker, latter og Paradise Hotel. Akkurat som i fjor! Det er blitt en ganske godt innarbeidet tradisjon med kakeselskap for de beste jentene fra psykologi-faddergruppen min på fødselsdagene etter hvert. Og det liker jeg.

Bursdagskvinnen i egen høye person.

Ingeborg, en av mine kommende favorittpsykologer.

Et trygt kakefat uten for mye melkeprodukter. Nam!

Og Karoline som passet på at det ble selskap selv om hovedpersonen selv ikke ville ta ansvar.

Dette er en dagbok- og kakevlogg. :D

3 ting verdt å gråte for, helgen som var.

2011-03-07T23:31:00.003+01:00

1. Therese Johaug vant tremila.

2. Man oppførte seg noe kritikkverdig.

3. Kråkesølv fikk Spellemann.

I februar har jeg (blant annet)

2011-03-07T17:58:00.000+01:00

Reist hjem, og til Fauske, for å feire at bestemoren min ble åtti år. Mamma lagde koldtbord, jeg bakte kaker (ok, bare to) og etterpå insisterte bursdagsbarnet på at hun skulle betale oss for arbeidet. Vi klarte å si nei. Halve Bodø var på by:larm, men det var trivelig å være hjemme uansett. Ingenting galt med den andre halvparten!

Vandret Bakklandet - Møllenberg ca. en gang i uken. Viktig å handle soyamelken på Meny på torsdager så man kan innkassere trippeltrumfen.

Sett Kråkesølv på Samfundet. Kjekke, unge menn.

Spist frokost-tilbudet på Dromedar med Bendik og Ingeborg. Jeg var på to Bendik-konserter i februar også. Kan bare si: æ har trua!

Nå er det mars. Den første vårmåneden. Snøen skal smelte. Jeg skal bli tjueen!

Disse låtene likte jeg aller best i 2010.

2011-02-11T19:15:00.000+01:00

Sent (men godt!).

Jeg prøvde å rangere dem, men det viste seg å være anstrengende, så jeg presenterer dem heller i tilfeldig rekkefølge. Jeg måtte selvsagt late som jeg ikke hadde lyst til å ha med flere Kaizers-, Robyn- eller Håkan-låter, og valgte tretten låter fra tretten forskjellige artister.

Jeg så Belle and Sebastian på Popaganda i august. Og det var så sjukt etterlengtet og fint. Stuart var mye mer scenemenneske enn jeg hadde sett for meg. Han ga uttrykk for å være så glad for å spille i Stockholm og fikk vaktene til å løfte mennesker over sikkerhetssperringene for å danse med ham under konserten. Og så spilte de I Want the World to Stop, og jeg visste fra første sekund at dette er en låt. Etter konserten var det like før jeg bare gikk uten å se Robyn fordi de foran meg gjorde det med begrunnelsen "allt blir en besvikelse efter det här". Jeg er ikke en sånn Robyn-fan, men hun ER jo etter hvert en vandrende hit parade. Forresten er Popaganda en utrolig hyggelig festival! Stockholm sentrum, 13 års-grense uten sperringer, lov til å ta med speilreflekset inn, pene mennesker.

Time is of the Essence er den beste postmannlåten, men jeg har egentlig lengtet mer etter den på Cold Mailman-konserter enn jeg har hørt på den i mp3-format. En annen av fjorårets live-favoritter var Thomas Dybdahl - My Little Friend. Han spilte på Samfundet i mars i fjor, og jeg trodde jeg skulle besvime på første rad sammen med to av jentene jeg bodde i kollektiv med. Et kollektiv den ene av oss hadde døpt om til The Brothel etter en helt ok Sundfør-utgivelse.

Dro på Håkan-konsert i Oslo i november, og sov hos to gamle venner og en bror i løpet av de fire døgnene jeg var der. Konserten var alt jeg forventet den skulle være! En av oss ble litt trist fordi han ikke så for seg at han kom til å se en bedre konsert, noensinne. Folk var gale og da jeg kom ut oppdaget jeg at kjolen min hadde revnet langs hele den ene siden etter all slossingen foran scenen. Heldigvis hadde jeg skjorte over. En annen var ikke med på Håkan, men tok meg med på Casokids på Parkteatret og kalte det den beste konserten i verden. Elsker overdrivelser! Overdriv, mer. I hvert fall har jeg valgt ut "Jag vet vilken dy hon varit i" fra Håkan-plata. Det var den jeg likte best ved første gjennomlytting, og det er også den jeg vender tilbake til nå som jeg har sluttet å høre på Håkan daglig igjen.

Blabla, her er listen:

Robyn - Indestructible

Kaizers Orchestra - Hjerteknuser

Kråkesølv - Den Grønne Linja

Oskar Linnros - Från och med Du

Susanne Sundfør - The Brothel

Cold Mailman - Time is of the Essence

Håkan Hellström - Jag vet vilken dy hon varit i

Belle and Sebastian - I Want the World to Stop

Karen O & The Kids - All is Love

The Radio Dept. - You Stopped Making Sense

The Morning Benders - Excuses

Thomas Dybdahl - My Little Friend

Familjen - Det Var Jag

Siden sist

2011-02-06T02:21:00.012+01:00

Spist jordbær! Med banan og soyamelk. Når jeg ser ordene på skjermen, er det ganske fjernt at det faktisk er jeg som har soyamelk på maten. Det føles litt som å ha brutt seg inn hos en gruppe mennesker en egentlig ikke har noe til felles med. Er vel bare å innse at jeg er en av dem nå. Det smakte litt sommer. Jeg har jo lært at det bare er norske jordbær som duger, men det er en løgn, viser det seg.

Pakket inn gaver til noen som hadde bursdag på torsdag, i tillegg til noen som hadde bursdag for to uker siden. Bedre sent enn aldri, vel. Fiskepapiret er gjenbruk, jeg fikk det til bursdagen min i fjor. Gullpapiret har jeg stjålet på Indiska. Nei, det har jeg ikke, jeg kjøpte en liten ting og tenkte at det kunne hende at jeg trengte 2-3 meter papir til den.

Hatt ny kjole på. Som jeg elsker! Som jeg egentlig skulle spare til, kanskje, bursdagen min eller en annen anledning. Men så føltes det jo plutselig veldig rett å begynne å bruke den en helt vanlig tirsdag istedet. Ikke at den vises så godt på bildet.

Fått mitt første brev på nesten tre uker. Med påklistret post it-lapp som var vansklig å tyde. Er i 30 B? Ja, det er jo det som står på konvolutten allerede. Jeg fikk to andre også, hvorav en hentelapp på en pakke som skulle blitt hentet for senest 5 dager siden. Posten blir nemlig bare levert når det er godt nok strødd til at postmannen tør å gå til postkassen vår. Når den så er levert, og kan hentes, må den gjennom et sinnrikt sorteringssystem hos dem jeg leier hos før jeg kan få den utlevert. Alt-i-alt er dette en prosess som kan ta, et par uker.

Inni konvolutten fant jeg denne! En limited Kaizers-CD, som de gir bort til alle som var på konserten deres på Samfundet for nesten ett år siden. Den inneholder fjorårets beste norske låt, Hjerteknuser, så jeg er jo allerede fan.

Fått mamma på besøk, som tok meg med ut og spiste indisk i går. Faktisk ikke særlig sterkt i det hele tatt, men godt likevel. Etterpå så vi en merkelig versjon av "Et Dukkehjem" hvor skuespillerne snakket som om de levde for 100 år siden, men gikk kledt som i dag. Hadde man ikke hørt om "Et Dukkehjem" før ville det vært ganske så vanskelig å forstå Nora. Ufattelig barnslig og uendelig selvsentrert.

Hade dagbok.

Sivert L

2011-02-03T15:41:00.001+01:00

I dag fyller lillebroren min 14 år, hurra! Ganske mye høyere enn for ett år siden, og urettferdig nok fortsatt aller søtest i verden.

Dulta borti hjertet mitt.

2011-01-31T12:37:00.001+01:00

På lørdag var jeg på Trondheim Calling og så Your Headlights Are On for andre gang. Første gang var på Blæst i høst, da de varmet opp for Harrys Gym (som spilte en altfor lang konsert). Jeg visste ikke hva jeg skulle se, og hva heter det, ble slått i bakken, falt pladask, ville ikke at de skulle slutte å spille. De var og er dødsfine! Verdens beste Trondheimsband, synes jeg. De skal spille på Kjerringråkk i Bodø lørdag 12. februar, så det er jo et tips å ta turen dit om en skulle komme i skade for å være bosatt i Nordens Praha.

Så du seier, darling vind, blås i seilet og los meg inn.

2011-01-28T11:25:00.002+01:00

Det var en ny opplevelse for meg, fordi jeg denne gangen kunne peke ut akkurat når jeg ble deprimert. Tidligere hadde det vært en glidende prosess. Jeg gikk fra å hoppe rundt i gatene, og smile så mye fra øre til øre at fremmede stoppet meg for å spørre "hvorfor er du så glad?" og ikke kunne svare på det for jeg var jo glad for alt.

Til likegyldighet, og her burde jeg ha stoppet opp og tenkt, - det kommer, du kommer til å hate deg selv for hver lykkelige dag, for hver positive tanke, og for hvert inntrykk du har gitt av å ha rett til å være fornøyd. Men jeg forstod det aldri på forhånd. Det ligger vel i den likegyldige natur å ikke reflektere over hvor en er på vei. Og merkelig nok var det denne tilstanden jeg savnet når jeg var så lei meg selv at jeg ikke ville leve. For det var som om jeg aldri kunne huske mitt andre ytterpunkt når jeg var enten øverst eller nederst. Når jeg var utålelig lykkelig var det ingenting i verden som kunne overbevise meg om at jeg en dag skulle våkne i sengen og ikke orke å stå opp fordi det ikke fantes noen grunner. Og når jeg var på mitt aller mest deprimerte selvsentrerte, hadde jeg ingen forhåpninger om å noen gang igjen måtte løpe istedet for å gå fordi det føltes som om brystet skulle sprenges av boblende, brusende glede. Jeg glemte heldigvis at det gikk an.

Gradvis ble likegyldigheten erstattet av depresjonen, men jeg hadde aldri kunnet sette fingeren på når det skjedde. Jeg visste ikke når jeg gikk fra å være et menneske som var så lykkelig at andre ble lykkeligere bare av å være i nærheten, til et menneske som ingen så, til et menneske som ikke ville bli sett. Bare over lang tid og på avstand kunne jeg observere min egen kurve. Det utviklet seg så sakte, fra dag til dag føltes det ikke så annerledes.

Men denne gangen var det lett å merke, det var nemlig ingen likegyldighet involvert. Jeg var det gladeste mennesket på jorden, for du var i livet mitt. Vi hadde vært i byen og spist en veldig sen frokost etter en veldig lang natt, jeg hadde snakket og snakket om oss, og litt om alle andre. Du var strålende, og da du gikk kysset du meg med så mye kjærlighet at det var for mye for bare to mennesker (men det skal jeg fortelle om senere). Jeg skulle treffe deg igjen på kvelden, for vi ville drikke oss fulle, og late som om ingen andre som vi pleide.

Det kom skyllende over meg på badet. Jeg tok av meg klærne. Og da jeg stod på gulvet og hadde hengt dem fra meg, var jeg mer enn naken. Jeg visste instinktivt at det var noe jeg hade tatt av som jeg ikke kunne kle på meg igjen. Så sank jeg ned i badekaret og kunne kjenne i hele meg hvordan et lykkelig menneske var på vei til å bli et annet. - Hei, tenkte jeg, - trodde du var borte. På en måte var det godt å vite at jeg fortsatt var meg selv. På den andre siden var det forferdelig vondt, for jeg skjønte at det mennesket du likte så godt og som nettopp hadde stått påkledt og lykkelig på land, var forsvunnet i vann, hadde druknet, var ugjenkallelig borte.

.

Et lite innblikk i det harde livet som laktoseintolerant

2011-01-27T14:47:00.005+01:00

På mandag ble det jo ratatouille istedet for sjokolade til middag. På tirsdag var jeg dessverre ikke piken som kunne styre sine lyster lenger, men jeg var syk, og nå er i hvert fall huset renset for sjokolade. Bortsett fra en pose Maltesers (som er litt mye melk i), men den er ikke min, og skal være i boller på lørdag! Dessuten spiste jeg yoghurt som jeg har fått i feriegave for å sjekke om jeg tåler syrnede melkeprodukter, og det gikk bra. Hurra, jeg kan sannsynligvis spise yoghurt og drikke kulturmelk. Det er flaks, kan en si, for jeg spiser alltid yoghurt med müsli når jeg er syk, og er redd jeg ikke blir frisk uten.

Men jeg kan ikke spise is. Så trist, for is er kanskje det beste jeg vet. Har tofu-is i fryseren som jeg ikke har turt å smake på ennå. Kanskje jeg skal prøve den med litt kulturmelkvaffel.

Derfor skal det vlogges!

2011-01-26T00:42:00.002+01:00

Så, de siste dagene har jeg tenkt på å ta opp vloggingen igjen. Eller, jeg kom aldri ordentlig i gang, og det er det jeg har lyst til å endre på. Jeg blir aldri enig med meg selv om hva slags innhold jeg vil ha her, og kanskje er det største problemet for meg at jeg er usikker på hvem jeg vil ha som lesere, og derfor ikke sikter mot noen som helst, bare inn i meg selv. Jeg har ikke noen klart definert målgruppe nå heller, men vil endre motivasjon til hva jeg kan oppnå ved å skrive vlogg uavhengig av om noen leser den eller ikke. Det er to ting som gjør at jeg tror at det vil være lurt for meg som menneske å vlogge:

1.
Et av årets nyttårsforsetter, er å ta flere bilder. Så langt går det ikke så bra! Jeg har lyst til å begynne å bruke vloggen som en slags bildelogg. Da får jeg forhåpentligvis motivasjon til å ta flere bilder, og jeg kan også begynne å bruke bildene jeg tar av for eksempel mat til noe. Det føles jo litt rart å legge ut bilder av mat på facebook. Og den triste sannheten er at jeg stort sett bruker speilreflekskameraet mitt til å fôre facebook med bilder. En sjelden gang fremkaller jeg noen bilder også, men så langt har det vært snakk om familiebegivenheter.

Noe annet er at jeg synes det er så trist at en ikke lager album lenger! Før tok man bilder med film man kjøpte for masse penger og fremkalte dem for masse penger, og limte de som ble fine (og noen til) inn i album sånn at en kunne bla tilbake og huske på det som hadde vært lenge etterpå. Nå tar vi bilder hele tiden, men få har et reflektert forhold til hva vi gjør med bildene våre etter at de er tatt. Vi laster dem opp på facebook. Men hva om facebook forsvinner? Jeg vil ha noe å se tilbake på om 15 år. Man er bare 20 en gang, og jeg vil gjerne leve på det litt lenger. Må altså begynne å dokumentere livet mitt. Om jeg vlogger det, får jeg sortert litt etter hvert, og har i hvert fall et online, tematisert fotoalbum. Fint!

2.
Jeg vil bli flinkere å skrive. Ikke bare fordi jeg identifiserer meg selv som en som skriver, men også fordi det er tvingende nødvendig. Jeg utdanner meg til språklig kommunikatør(!), og skal en gang i fremtiden, forhåpentligvis, leve av å være god til å kommunisere. Jeg tror på ingen måte at en utdannelse fra humanistisk fakultet i seg selv er kvalitetsstempel nok, eller forteller en arbeidsgiver nok om mine evner, til at jeg får jobb. For å slippe å våkne opp om fire år og oppdage at jeg er veldig god på kommunikasjonsteori, men fortsatt bare ok pluss i skriftlig praksis og ok minus minus når jeg snakker, synes jeg det er på tide å gjøre noe. Og med å gjøre noe, mener jeg å øve! Vloggen er et sted hvor jeg i utgangspunktet kan skrive om hva som helst, og så lenge jeg har så få lesere, trenger jeg jo heller ikke være særlig kritisk i forhold til hva jeg legger ut, og kan gjøre litt hva som helst. Men jeg drømmer om å med tiden utvikle en gjennomgående stil, så klart. Sosiale medier er jo dessuten det det blåser heftigst rundt i bransjen. I tillegg til iPad, kanskje. Bør vel få meg twitter også.

Jeg har det jeg trenger: et fiint kamera, en datamaskin å skrive på, internett, grunner til å holde på. Må bare gjennomføre det!

Ratatouille minus paprika

2011-01-24T21:21:00.013+01:00

I dag ville jeg helst ha sjokolade til middag, men siden jeg er voksen og stor nok til å ta avgjørelser selv, ble det ratatouille med potetmos istedet. Det er veldig godt og veldig lett, og kan serveres med alt mulig. En kan bruke det som saus til pasta, som fyll i wraps, som tilbehør (varm salat) eller rett og slett som hovedrett med brød eller ris til. Jeg har lært en eller annen gang at det helst skal koke i 40 minutter, men oftest orker jeg ikke å vente mer enn 5. Godt er det uansett!

I dag spiste jeg alene og brukte en halv gul løk, et fedd hvitløk, en tredjedel av en squash, en halv boks hermetiske tomater og omtrent like mye aubergine som squash. Først stekte jeg hvitløken og løken i litt olivenolje, før jeg hev i auberginen og squashen og ventet til det også så stekt ut. For at dette skulle blitt en noe mer autentisk ratatouille, skulle jeg på dette tidspunktet tilsatt paprika, men den manglet i kjøleskapet, og jeg tenkte at det fikk gå.

I paprikaens fravær var det på tide å helle over tomatene. Jeg kjøper stort sett hele tomater, jeg sparer 3 kroner, og det er veldig lett å knuse dem i mindre biter selv ved hjelp av stekeredskapet. En kan selvsagt bruke ferske tomater om en foretrekker det (det gjør jeg, tror jeg). Til slutt må det krydres. Jeg tok i salt, pepper, litt grønnsaksbuljong, timian og basilikum. Har en provencekrydder vet jeg at det også fungerer fint, og en kan gjerne presse over litt lime også.

Jeg hadde også tenkt å ha kidneybønner i gryta som proteinalibi, men har du sett på maken, det var tomt for det også i kjøkkenhylla mi. Så jeg må vel spise egg til frokost i morgen om jeg har livet kjært. Jeg lot i hvert fall ratatouillen uten paprika koke mens jeg lagde potetmos av et par poteter som har ligget og ventet på å bli stappe siden desember. Endelig ble det!

Spiste i sengen med et glass appelsinjus. Fest.

Hei! Jeg er blitt vegetarianer!

2010-09-03T00:02:00.010+02:00

Lenge siden sist. Men det pleier det jo å være, så jeg gjetter at ingen har forventet noe særlig i mellomtiden. Dessuten er vel den faste leseren av denne vloggen stort sett meg (fornøyd med det altså), og jeg finner egentlig innleggshyppigheten ganske tilfredsstillende. Det kommer tross alt som en overraskelse på meg også når det kommer oppdateringer.

Jeg har sluttet å spise kjøtt! Det føles kjempebra. Litt idealistisk, litt ungt, litt naivt, litt flinkt, litt viktig. Det er bra for miljeuet, det er solidarisk med dyrene, og så lenge jeg får i meg proteiner og B12 er det vel gjerne sunnere enn å være kjøtteter. Jeg prøver ikke å misjonere, ikke egentlig, til det har jeg altfor mange bjelker i øynene eller hva det heter. Delvis har jeg ikke gjort dette tidligere, nettopp fordi jeg har tenkt at det ikke matcher så bra med mine mindre flinke sider. Jeg kjøper for mange klær, jeg bruker sikkert sminke som er testet på dyr (hvorfor gjør de det??), og jeg er vanligvis ikke en særlig bevisst forbruker. Men nå har jeg bestemt meg for at det er lov å gjøre ting rett på et område, selv om en fortsatt gjør feil på andre. Dette er mitt lille, idealistiske bidrag til en bedre verden (intet mindre!). Så kan vi eventuelt ta resten senere. Og så kan rovdyr være flinke til andre ting, og spise kjøttet sitt med god samvittighet. Vi gjør alle feil, det er ikke helt feil det.

Fin og vegetabilsk vel.

Alltid så god tid til å skrive når det er ingenting å skrive om

2010-06-06T01:07:00.004+02:00

Mange ganger det siste halvåret har jeg tenkt på å skrive. For eksempel etter at jeg så Thomas Dybdahl på Samfundet (det mest sexy jeg har gjort i 2010). Eller etter at jeg så Kent som jeg liker så godt, men ikke hadde noen forventninger til, og som leverte så til de grader. Men det ble, som vi ser, med tankene. Nå er det siste innspurt i eksamenstid, og da er det som alle studenter vet lett å få tid til alle disse tingene en ellers bare tenker på. Skrive vlogg og sånn. Så her er vi! Merkelig hvordan jeg har lest mer bøker og aviser denne våren enn jeg har gjort på flere år. Leser bøker jeg har lest før, leser de delene av avisen som ikke er kultur, tegneserier eller SENSASJON. I det hele tatt. I dag leste jeg for eksempel en gammel klassiker av en bok, nemlig:

Jeg kjøpte den i sin tid først og fremst fordi at den idiotisk lange tittelen minnet meg om "Jag hatar att jag älskar dig och jag älskar dig så mycket att jag hatar mig" (og for at jeg (flaut) har en tendens til å kjøpe bøker som avslører at de handler om kjærlighet allerede på forsiden), som er en helt ok låt som var begynnelsen på det som ser ut til å være det mest utholdende artist-crushet mitt etter Brandon Flowers, Håkan Hellström (som jeg skal se i november, mih!). Disse greiene her er altså typisk svensk, og dermed typisk sånt som jeg liker. Denne gangen assosierte jeg dog ikke tittelen først med Håkan, men med The Smiths, for Morrisey synger akkurat det samme ("...although she needs you more than she loves you") i "I Know It's Over", som jeg i år har oppdaget er den fineste The Smiths-låten. Jeg har generelt oppdaget at The Smiths ikke bare er kjedelig. Nå kunne jeg latt som jeg ville frem til noe med dette, men det orker jeg ikke. Jeg har hvert fall lest denne, VG Helg og Dagbla' Magasinet (<3) istedet for biologi i dag! Det betyr bare at jeg må tegne nevroner i morgen og på mandag. Og det måtte jeg jo uansett. Så blir det tirsdag, så blir det sommer(!), så blir det fint.

Det var vel alt.

Nyttårsaften!

2010-01-03T21:48:00.000+01:00

Feiret det nye året, tjueti, i altfor festlig lag øverst i Rønvika!

Det ble ikke helt alkoholfritt likevel, jeg bidro med ostekake, andre nektet å følge Ingeborgs formaninger for kvelden ("Poenget er - ikke noe fulle folk. Ikke noe shaky legs. ROLIG stemning.") og bidro med vin (og sprit). Etter mat kjørte vi musikkquiz, jeg innrømmer lett at jeg ikke hadde noe som helst å stille opp med. Da den var overstått, tapt og avgjort viste klokken 23:55, så vi hev på oss det vi orket og gikk ut på verandaen hvor vi hadde tilstrekkelig utsikt over byen. Til slutt ble det for kaldt og vi gikk inn igjen og skålte for det nye året, og var enige om at vi var på rett sted. Resten av natten lagde vi nyttårsforsetter, tiårsforsetter og snakket om livet og interrail, Martine, Ingeborg og jeg mente det var viktig å snakke om de store tingene før det ble for sent (tjuetjue).

Heh, enda et ostekakebilde.

Karoline og velkomstdrinken.

Mads + Andreas, unge menn.

Martine!

2010!

... det e langt sør te Betlehem

2010-01-03T15:42:00.017+01:00

Mamma er opptatt av at juletrær ikke skal være jålete, vi kommer aldri til å ha edelgran hjemme hos oss. Tvertimot hugger vi helst førr (fauskeværing: furu) selv, og prøver å få en mest mulig autentisk følelse. I år fikk vi tre med reir. Veldig fornøyd med det.

Ujålete julepynt:

Julekrokodille og juleskjelett.

Bare et tips.

Vlogg ett eller annet

2010-01-02T01:21:00.001+01:00

Eller mennesker som snakker om natten, litt lavere, siden det er natt, om ting som er skjedd for lenge siden. Av og til, i sånne netter, var det som om jeg endelig kom helt inn. Jeg kunne slutte å strekke meg og glemme alt.

Så ble det dag og jeg var livredd. Jeg skjøv fra for å få puste, og visste at jeg hadde mistet en liten bit til (men var tyngre enn før). Pustet inn. Ut.

Jeg hadde tatt feil, vi var for unge. Vi hadde gitt vekk alt som skulle være vårt eget til hverandre uten tanker om det som var på vei: det som er nå. Som om vi trodde at vi kunne tette mellomrommet ved å fylle det med noe annet. Det ble altfor klart istedet, selvfølgelig. Så stod vi der, nakne, og elsket ikke lenger. Den dagen turte jeg nesten ikke la deg være, men jeg gikk for å ikke forsvinne.

Det er når en er mest alene en vil at alle skal gå vekk. Kom tilbake.

I denne søte juletid (bør man seg lett fornøye)

2009-12-31T18:45:00.006+01:00

Jeg tenker at Bodø er en akkurat passe stor by å komme hjem til, men på dette tidspunktet i livet mitt altfor liten for meg å bo i. Den er akkurat så stor at man ikke kjenner alle, men vet om de fleste, og byens kaféliv er så begrenset at når man går på Kafka så gjør alle andre også det. Man er kanskje tre når man kommer og tjue når man går, helt som jeg vil det skal være når jeg kommer hjem til jul.

I kveld er den siste kvelden i 2009. Det har ikke alltid vært mitt lykkeligste år, men i ettertid er det likevel et av dem jeg er mest fornøyd med. Jeg har fullført videregående, vært russ, flyttet hjemmefra, fått meg jentegjeng, begynt å studere, fått til, ikke fått til, ledd til jeg fikk vondt i magen. Grått litt og ikke orket. Men det har vært greit, for jeg har hele tiden visst at det kom til å gå over, og det gjorde det, og jeg gleder meg helt vanvittig til 2010.

Nyttårsforsetter:

- Trene + spise sunt (fullkornspasta)
- Reise
- Få meg jobb i Trondheim
- Jobbe med studiene
- Bruke litt mindre tid på å tenke på alt jeg må gjøre, og heller gjøre ting jeg har lyst til enn ingenting (men la oss ikke være for optimistiske)
- Høre på mer ny musikk enn jeg gjorde i 2009
- Slutte å være tenåring (omg)

I natt skal jeg feire alkoholfritt i Stordalen, med tapas og fine jenter. Jeg gleder meg, og tror det blir den beste nyttårsaftenen på mange år (her er ikke konkurransen veldig utfordrende). Er veldig fornøyd med at jeg ikke skal stå utenfor Glasshuset når klokken slår 12 også. Det vil si, jeg har ikke planlagt det, men man vet jo aldri.

Godt nytt år!

Ps. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde (skamløst stjålet fra an.no).

New slang, when you notice the stripes, the dirt in your fries. Hope it's right when you die, old and bony. Dawn breaks like a bull through the hall, never should have called, but my head's to the wall and I'm lonely.

2009-12-13T19:41:00.012+01:00

Eksamenstid, livet og halvåret har vist at det muligens er enklere å få seg en universitetsutdannelse enn det var å få vitnemål på videregående. Men likevel ikke, en blir så sykt sliten av å gjøre ingenting. Vintertjukk og vinterbleik. Men neste år dere! Da skal det trenes, jobbes og leses til det blir juni og nordlandsidyll (Fauske Camping). Samtidig satser jeg på å finne på noe jeg kan tenke meg å gjøre når jeg blir voksen. Noe å studere, noe å tro på, noe som jeg er villig til å gjennomføre. Dette noe bør i tillegg oppfylle følgende kriterier:

1. En blir akrobat passe rik av det.
2. En blir ikke ulykkelig av det.
3. En får jobbe sammen med slike som forstår, eller alene.
4. En får ikke ubehagelig stort ansvar for andre mennesker.
5. Er veldig gjerne 07:30-15:30. Og ikke noe mer.
6. Innebærer litt selvbekfreftelse.

And if you took to me like a gull takes to the wind.

Søvnløse netter + makaronisuppe

2009-11-27T02:51:00.024+01:00

Jeg skrev sist at jeg hadde svineinfluensa og at alt var akrobat som før. Vops, jeg løy. Alt er helt annerledes, og jeg er ikke den eneste som er flyttet. Fuck, hjemme er et annet sted.

Søvnproblemene utarter, jeg får bare sove når det ikke går an å gjøre noe annet. Om nettene våkner jeg bare mer og mer mens jeg tenker: hva skal jeg gjøre neste år, hvem er det, hva vil jeg, burde jeg ikke skrive på oppgaven min, kan jeg ikke sove nå, neivel, tror jeg står opp og så videre helt til jeg er så sliten at jeg ikke kan tenke. Da får jeg sove.

Det er fortsatt lenge til eksamen.
Ja, det er det.

..

Glemte nesten.
Det hjelper å spise makaronisuppe når det er mørkt (og æ e trøtt).

Makaronisuppe
Kok makaroni (bruk litt kortere tid enn det står på pakken!)
Hell av vannet
Tilsett melk
Varm det opp

Spis med litt sukker på. Nam!

Nøff nøff

2009-11-17T03:42:00.017+01:00

Hei vlogg!

Jeg er hjemme i Bodø som mast om, her er ting akkurat som før. Jeg har vært syk i to uker, og pappa tvang meg til den gamle fastlegen min i dag. Jeg slapp å bli testet for svineinfluensa, legen min synes testene er så ubehagelige, og han husker vel den gangen jeg besvimte av å bli tatt blodprøve på. Han ga meg dog litt hostesaft, så er nesten frisk allerede.

I kveld har jeg _nesten_ sett Napoleon Dynamite sammen med Svein. Audun kom og vi slo etter hvert på NRK istedet og så Kråkesølv (hype, hype, hype) i Store Studio. Spørsmål: Var Kristoffer U (!) for _utslitt_ i stemmen etter releaseturnéen til å delta på intervjuet? Dette er ikke en kritisk bemerkning, jeg er Håkan-fan, jeg liker at det ikke holder helt. Så guttene på Blæst på fredag, og jeg må bare si at det var en sykt fin opplevelse, til tross for litt tekniske problemer. Privat Regn klatret på favorittlåtlisten, og Kalde Føtter seiler virkelig opp som en ny utfordrer! Synes ikke den er helt der oppe på CDen, men den er jo dødskul live.

Natta!

We're the trees still green in November!

2009-11-12T13:44:00.016+01:00

Slutten av oktober og begynnelsen av november har vært snill med meg. Det er sluttet å regne i Trondheim, og jeg er faktisk begynt å lese pensum! I helgen hadde Ingeborg bursdag, og vi hadde en liten kollektivfest med ingen andre inviterte. Jeg bakte ostekake, Silje blåste opp prinsesseballongene, Stine tok med Ingeborg på sushirestaurant, og vi kjøpte en snow racer.

Ellers har Kråkeguttan gitt ut plate til ikke mindre enn strålende kritikk, og jeg hører på meg hjemlengsel 4 real.

Mine favoritter så langt:

1. Skredder
2. Vågøyvannet rundt
3. Privat Regn
4. Trådnøsting

For å bøte litt på det faktum at jeg ikke er i Bodø (eventuelt bare gjøre det verre) har jeg lett frem Sinnssyk Ugle igjen, som til tross for _fantastisk_ Kråkesølv-debut, er Bodø-band nummer 1 i mitt hjerte. Reunion plx! Gjør litt vondt allerede nå når jeg hører på de gamle låtene, og kan bare forestille meg hvordan det blir når jeg er 35 og en dag plutselig finner frem de utdaterte mp3-filene mine. Nostalgia, virkelig!

Fine gutta og jente! Hvem har tatt bildet?

Vi kan vel si at det er delvis på grunn av nevnte faktorer at jeg har funnet ut at jeg må hjem neste uke. Jeg gleder meg til å sjekke ut lesesalen på Universitetet i Nordland (hahaha), og enda mer gleder jeg meg til helgen og Bodø Hardcore. Det blir god og lokal (og en del ikke fullt så lokal) musikk (Dunderhonning, Cold Mailman, Bendik, IHAB, The New Wine, Brødrene Unstad ++) også for oss som ikke er særlig hardcore _at all_, men mest av alt blir det masse folk og nesten akkurat som gamledager. Og, er det noe jeg savner ved nordlandsk kultur, er det jo sutringen i Avisa Nordlands spalte "Åpen linje", heldigvis får jeg litt de samme vibbene når jeg leser kommentarfeltet til denne artikkelen i ab24 om årets festival.

Ps. Jeg merker at det høres ut som jeg muligens ikke trives noe særlig i Trondheim, så må bare tilføye at jeg regner det at jeg flyttet hit som det lureste jeg har gjort på mange år!

Eplehatt og jeg hadde vasket bort barten

2009-10-19T03:32:00.017+02:00

<- Hils på Løve, _aka_ sykt forseggjort hovedperson i barnebokprosjektet mitt i andreklasse (på videregående).

Vel, hvordan driver en vanlig vlogging?

Jeg, SimenH (ja, han som klemte Barack Obama!) og SiljeH var på hatt og bart-prty på lørdag. Vi hadde som vanlig et stramt tidsskjema å følge, så da vi så bussen passere fra vinduet vårt, sprang Silje og Simen i forveien og stoppet den. Jeg fikk litt mer tid på hendene, men presterte fortsatt å _glemme eplehatten_ hjemme. Lagde meg en ny av donut + lakrissnøre på (Oh, thank heaven for) 7-eleven i Dronningens gate. Kom av ulike årsaker hjem klokken 12, og var sulten. Donuten var allerede fortært, så neste offer måtte bli den gjenglemte eplehatten. Men se! Den mistet ikke sin funksjon! Epleskrotthatt!

(Jeg peker på Martine, som er fin, men litt trist, for hun er det eneste tilskuddet fra Bodø på Bodøveggen.)

Ellers er livet godt, jeg hører på Kråkesølv (like før jeg forhåndsbestiller albumet på Platekompaniet, bare for at det er så kult at det går an) og savner Bodø, Yatzyspilling, henge ut med SG6-guttan (++) og litt sånn.

Trondheimguide: sånn skal det gjøres

2009-10-05T02:28:00.028+02:00

..

Jeg danser skamløst og sjølforherligende til Bodø City. Leser ikke om de to hundre viktigste personene i psykologiens historie, og husker alle navnene (pluss litt til) etterpå. Drikker meg full på vin istedet, ler meg ihjel, rød-, hvit-, rosé-. Støvsuger kanskje en av femti ganger noen støvsuger her. Spiser pannekaker tre ganger i uka, og havregryn hver dag. Er våken til jeg ikke klarer mer. Oppdager at Ingeborg faktisk er Det godes idé (i motsetning til han på exphil-forelesningene). Har 11 kroner på kortet. Knuser hjertet i en million biter, men det er sikkert best osv. Ser at alle bare _glir forbi_. Sover ikke. Synder ikke.

Vlogg 2009

2009-08-30T20:34:00.006+02:00

Allerede på den tiden var jeg en stor romantiker, men uten mulighet til å innrømme dette for meg selv. Jeg sendte flaskepost til den ene av dem. Et åpenbart håpløst prosjekt, men kanskje har jeg aldri gitt bort meg selv sånn som jeg gjorde i det brevet. Måtte det for guds skyld aldri komme frem. Jeg skrev side opp og side ned i dagboka mi. Jeg skrev under med røde lepper.

Forelskelse har slitt på meg. Den gir meg helt åpenbare fysiske reaksjoner. Jeg kjenner det i magen, og ja, jeg kjenner det i hjertet. For faen. Det river i brystet til jeg ikke får puste, og i hvert fall ikke sove. På ungdomskolen brukte jeg disse nettene til å fylle en grå mappe med hundrevis av dikt. Hele forsiden av mappen var også dekket med ord og setninger. Og alt, ALT sammen handlet om kjærlighet. Kjærlighet til menn jeg ennå ikke hadde møtt. Av og til narret jeg meg selv til å tro at jeg kunne skrive om andre ting, og da handlet det gjerne om døden, men det er underordnet. Poenget er at det var kjærligheten som rev og slet i meg og startet prosjektet. Jeg skrev om gutter med mørkt hår, tynne bein. De var misforståtte, og sugde på bringebærdrops mens de ventet på at noen skulle dukke opp fra intet (jeg).

Ikke særlig nytt eller bedre menneske.

På tide å vlogge litt igjen!

2009-04-13T14:38:00.005+02:00

Skal slutte å gråte
Skal bare leve

Kommer tilbake når jeg er blitt et nytt og bedre menneske! Hurra!

I'm a heartless man at worst, babe
And a helpless one at best

Vlogg 8

2007-12-15T13:25:00.000+01:00

Barn. Døm.

“But the everyday just can’t compete
With the beauty of a polaroid
Where the fairytale endures complete
And her eyes are always full of joy”

Det blir ikke sånn igjen. Sånn som det var. Det var så fint å få lov å vokse opp. Når en tenker på det, blir en trist på en sånn god måte. Nostalgi kalles det kanskje. En blir trist fordi en husker masse ansikter og ingen navn, trist fordi en aldri mer skal ringe på døra til nabogutten, og spørre om han vil være med å lete etter noen som har lyst å spille langball.

Å lengte etter barndommen er som å lengte hjem. Lengte til der du kommer fra. Når en blir redd, er det teit at alle dører bakover er lukket. For alt er nytt, og den tryggheten som var så sjølsagt før, er tapt for alltid. Det er store ord det snakkes om. Og alle disse barna som formet en, og som en var med å forme. Det er rart at vi aldri skal snakke sammen igjen.

Det var så ukomplisert, verden var full av våre venner. Det herligste i verden var å springe på fjellet, kanskje bade i Pallvannet uten å spørre om lov først. Det var gode tider, det var kjærlighet og sang, og det ble aldri mer kjedelig og vondt enn at det ble fint igjen over et slag langball.

Jeg vil leve i en verden som fortsatt er sånn. Mamma.

Vlogg 7

2007-10-08T13:35:00.003+02:00

“Vi var inne. Verden var ute. Vi snakket om den, men vi forholdt oss ikke til den.

Akkurat i de øyeblikkene, følte jeg at vi kjente hverandre. At du visste noe om meg. Men jeg merket at når vi reiste andre steder, var vi ingenting. Du skjønte det ikke med en gang, for du fortsatte å smile. Jeg smilte ikke, men jeg forsynte meg av det som var.

Så danset vi under oktoberhimmelen. Jeg sa at det er årets vakreste himmel, du lo, men jeg tror ikke du forstod hva jeg mente. Du snurret meg rundt til jeg falt. Jeg ville danse mer, du dro meg med inn igjen.

Av og til når jeg ser tilbake på dem som har betydd noe, stopper jeg ved deg. For det ble aldri helt det samme med de andre, sjøl om det var lettere.

Jeg kjenner det ikke, det gjør ikke vondt.

Så hvordan ser jeg ut når du tenker på meg?”

Vlogg 6

2007-02-15T16:15:00.000+01:00

Ei søvnløs natt og en bortkasta skolegang. Litt som å føle uten å føle.

Damien.

(Heh.)

Å ikke vite hvor en skal er noe jeg håper de fleste mennesker kjenner på fra tid til annen. Det stresser oss.

Det er litt fremmed for meg. Å drømme er noe jeg unngår. Det å bare la ting gå sin gang tiltrekker meg. Som om jeg slipper å forholde meg til livet mitt, og stå til ansvar for det, hvis jeg bare lar det flyte. Jeg gjorde ingenting for å komme hit, så at jeg havnet her kan jeg ikke lastes for.

Og ikke se så stygt på meg.

Det er rart hvordan konflikter kan oppstå sjøl om en ikke oppsøker dem, og bare gjør som folk vil hele tida. Det er ikke nok. En kan ikke alltid slippe unna med ingenting. En gang kommer noen til å ta deg. Kanskje kommer de til å ta deg akkurat på grunn av det.

Jeg vet ikke hva jeg vil, hvor jeg skal, eller hva jeg synes om noe som helst. Det var en gang folk trodde at jeg hadde masse meninger. De tok feil. Jeg er opptatt av kun få ting, og jeg vet ikke helt hva jeg synes om disse tingene en gang. God språkføring er viktig, og jeg tenker mye på det.

Frem eller fram? Enda eller ennå? Selv eller sjøl?

Spørsmål jeg mener alle burde tenke nøye igjennom. Tenk å dø uten å vite hvordan språket sitt er. Jeg gleder meg til den dagen jeg har tatt stilling til alt og kan servere mitt språk. Mitt eget bokmål. Mitt eget språk. Min egen, gjennomførte skriftlige stemme. Det blir et høydepunkt i livet mitt. Det er lenge til. Men jeg kommer i motsetning til de fleste, til å komme dit. Om jeg ikke kommer frem til noe annet her i livet, gjør det ingenting. For ingenting betyr noe som helst sammenligna med det. Mitt språk. Og det liker jeg å tenke.

Nå kunne jeg godt tenke meg å skrive mer om det norske språk, viktige valg og virkemidler. Men jeg tror ikke andre finner det særlig interessant. Det synes jeg er for dårlig.

”Nothing unusual, nothing's changed. Just a little older that's all. You know when you've found it, there's something I've learnt, 'cause you feel it when they take it away.

Then something unusual, something strange, comes from nothing at all.”

Vlogg 4

2006-12-10T04:24:00.000+01:00

Now go and show them that the world stayed round. Babylon. Kjære Audun.

Det sies at det er viktig å kunne le av seg sjøl. Jeg tror dette er en oppskrytt egenskap. Det er farlig å le for mye av seg sjøl. Det ender bare med at alle ler av deg. Det kan være en god ting. Det ufarliggjør situasjoner. Folk som smiler er som oftest lettere å ha med å gjøre enn ..

.. andre mennesker. Men av og til er det fint om noe betyr noe. At det ikke bare er tull. Å le av livet er feigt. Akkurat som meg. Og, du vet, lillebror, bli inte som jag.

Det har vært ganske flott å være meg den siste tida. En vakker natt for ikke lenge siden, drømte jeg om Audun. Audun er viktig. Han forsøker å bidra til fellesskap og gode tider, men møter en del teit motstand. I drømmen min strikket jeg votter til ham. De var rosa med striper. På den ene stod det ”Super”. Super er bra. Macen min heter Super. Det er forøvrig en lekker liten sak, som jeg har blitt veldig glad i. Jeg tror Audun ble ganske glad for vottene. Han hadde dem i hvert fall på seg. Svein ble sur. Svein fikk ikke votter. Ingen andre heller. Audun smiler hele tida.

Det er ikke så lett å være verdensborger. Du ser det nå i jula. Jeg bekymrer meg for alle slags trivielle ting, og jeg glemmer ofte de viktige tingene. I den grad jeg vet hva som er viktig. Jeg husker det av og til, men jeg glemmer det alltid når det betyr noe. Jeg synes synd på meg sjøl for at jeg må klatre ned en stige. Andre synes synd på seg sjøl for at de ikke har noe sted å være i jula. Mine problemer er altså av ubetydelig art. Det kan være greit å huske på, men også unødvendig samvittighetstyngende når jeg føler meg minst i verden.

Så kan vi filosofere videre på dette, men jeg tror det meste er sagt. Det er kanskje nok. Kanskje finnes det et sted der det ikke gjør noe at alt jeg sier bare er variasjoner av det samme, og alltid bare handler om dette ene som det alltid gjør. Jeg har snart helt fullstendig grep om historien min.

Det er uansett vanskelig å fortelle noe annet. Når jeg vet hva som er viktigst av alt – hvorfor skulle jeg fortelle den andre historien? ”Jeg vil ikke mer”.

Det hadde vært sterkt.

Vlogg 3

2006-12-06T08:07:00.000+01:00

03.11.2006 17:12

Dette tror jeg er en slags reaksjon på alt sammen. Jeg er teit og emo.

I det siste har det snødd en del. Det er fint. Sjøl om det går hardt utover det allerede begrensede synet mitt. Jeg har kjøpt meg nye ladder. Vansene mine fikk ganske hard medfart da jeg hoppet rundt med snø til låret sammen med Joakim på skolens område. Klokka var omtrent 21:40, og jeg hadde ennå ikke tatt til vett og dratt hjem. Jeg har kasta bort svært verdifull tid på ingenting. Jaja.

Jeg pleide å være en superelev. Situasjonen er uvant. Det er ikke godt. Middelmådighet kan jeg leve med, men dette føles teit.

Ellers går det ganske greit. Jeg tror jeg holder på å bli avslørt. Det måtte vel skje, før eller siden. Jeg griper ikke sjanser. Jeg lar det bare fortsette som før. Det er en passiv filosofi. Den er feig. Jeg liker den. Carpe Diem kan gå vekk.

Kafé er trivelig. Jeg ler høyt og skjærende av ting som absolutt ikke er morsomme, tragiske filmer spesielt. Jeg håper det kommer av for lite søvn, og at min person slik jeg kjenner den, ikke er tapt for alltid. Markus er tøff. Stakkars gutt.

Jeg tror ikke det er om å være så mye. Kanskje er det om å være minst mulig. Helt usynlig.

Jeg liker et menneske mer enn jeg burde. Kake er en fantastisk ting. Vlogging er usaklig.

Vlogg 2

2006-12-06T07:58:00.000+01:00

07.10.2006 02:22

En vän med en Bil

Jeg lever et innholdsløst liv. Det er en kjent sak. Mange har sagt det til meg. Jeg kan ikke si det bryr meg. Livet mitt er akkurat passe begivenhetsrikt. Jeg blir sliten av at det skal skje noe hele tida.

Og jeg liker å være alene. Samtidig vil jeg gjerne dele alt med noen. Men jeg vet ikke om det er noen som egner seg. Ikke misforstå. Jeg kjenner masse fine mennesker, mennesker er fine. Det er få ting som er så viktige som mellom-menneskelige relasjoner. Men en kan jo ikke sette nok pris på det å være med folk, hvis en ikke av og til ikke er det. Jeg tror det aller peneste er å være sammen. Så lenge en mener det.

Matte er søtt. Det er logisk og alt har alltid bare ett svar. I motsetning til i den virkelige verden, der jeg må ta hensyn til en masse ting som, når de blir plussa sammen, absolutt ikke gir et tall som kan skrives som brøk. Jeg får et problematisk tall, som ikke sier så veldig mye om noe som helst. Jeg mistenker faktisk tallet for å egentlig ikke eksistere i det hele tatt. En dag skal jeg bli så smart at jeg kan løse hele verden ved hjelp av en likning.

I mellomtida kan alle dere gale mennesker la det vakre være vakkert, og ikke analysere det i stykker. Noen ting bare er. Det må finnes gjennomført godhet. Utafor. Eller innafor.

Och du sa
du måste va’ sjuk
sjuk sjuk sjuk
Du måste va’ blind
blind blind blind
du måste va’ blind
du kan inte se
när löven faller ner
hur ful jag är

Vlogg 1

2006-12-06T07:51:00.000+01:00

16.09.2006 22:30

Så trist det ble.

I dag var jeg en tur på fjellet sammen med Stine Elise. Vi gikk oss litt vill, som vanlig. Derfor brukte vi fem timer og ikke to.

Stine drepte et tre. Hun slo det rett ned, sånn at det døde. Treet puster med bladene, og dette eksemplaret har ingen lunger mer. Hun sa hun bare ville hjelpe det. Men jeg mistenker at hun gjorde det kun for ødeleggelsens skyld. Hardt og brutalt.

Da vi kom hjem nøt vi hver vår hamburger og en kjøretur i mørket med hennes pappa. Sjøl om han snart skulle på jobb. Både hun og han ser ut til å sette stor pris på natten og dens fortreffelighet. Jeg liker dagens renhet.

Det jeg egentlig ville si, er at du er helt alene. Uansett. Til slutt er det kun deg og ditt.

Jeg lider av substantivsjuken. Bare ikke akkurat nå.

Ulrikke høster ikke inn epler. Hun foretar innhøsting. Det er en lov.